Historisk tilbakeblikk

I Lørenskog var det kommunens boligplankomité som innbød til et stiftelsesmøte i Framtia kino 20. mai 1946. Det var vanlig den gang at kommunene engasjerte seg i stiftelsen av boligbyggelagene. Responsen uteble ikke, ca. 250 boligsøkende lørenskoginger benket seg på stiftelsesmøtet.

 

I 1946 var Lillestrøm og Skedsmo to kommuner. Etableringen av Lillestrøm Boligbyggelag hadde en spesiell forhistorie. Der ble nemlig den lokale kaninavlsforeningen sentral i stiftelsen. Under krigen ble det stiftet en forening for avl av kaniner. Tyskerne lot foreningen drive på uten større interesse for hva som foregikk. Men bak den uskyldige fasaden ble både politikk og samfunnsspørsmål diskutert. Ett av temaene var boligsituasjonen den dagen okkupasjonsmakten forlot landet. Flere av medlemmene skal ha snakket varmt om kooperativ boligreisning. Kaninavlsforeningen ble på den måten spiren til etableringen av Lillestrøm Boligbyggelag - som ble stiftet 8. april 1946. Skedsmo Boligbyggelag ble stiftet litt senere, den 31. mai.

 

 

I tillegg til at folk rett etter krigen manglet tak over hodet, var standarden på eksisterende boliger elendig, og enkelte var direkte uegnet til beboelse. Fra en befaring i Lillestrøm ble det referert at "ti til tolv personer bodde sammen på et lite rom". Et annet sted skal fire personer ha delt én seng! Det ble også rapportert om flere tilfeller der folk bodde i uthus. Under disse forhold fikk boligbyggelagene i oppdrag å løse krisen.

 

Alle de tre boligbyggelagene som Lørenskog og Skedsmo Boligbyggelag besto av var således stiftet i 1946 og LSBO kunne dermed sies å være en ektefødt 46-modell.

 

15. juni 1967 ble Rælingen Boligbyggelag stiftet med Knut Lorentzen som første formann - og medlem nr. 1. Første året meldte ca. 170 nye medlemmer seg inn. Kombinasjonen av idealisme og vilje til å løse boligmangelen/-problemene i kommunen var drivkraften. Det nyeetablerte laget begynte straks å se seg om etter områder for utbygging. Oslo og Akershus var allerede et voldsomt pressområde, og Nedre Romerike var beredt til å ta sin del av befolkningsveksten.

 

Første oppgave for det nystiftete RBBL var å overta byggherreansvaret for Det Sentrale Boligbyggelag som allerede i 1963 hadde startet utbyggingen av Løvenstad - Sandbekken. RBBL fikk en flying start på boligutbyggingen, som gikk slag i slag på 1960-70 tallet. Mange av de første borettslagene var allerede ferdigstilt eller under planlegging da RBBL overtok og videreførte byggearbeidene og forvaltningen etter Det Sentrale Boligbyggelag.

 

Blystadlia utbyggingen skulle bli den store "manndomsprøven" for det nye boligbyggelaget - et storprosjekt som omfattet ca. 1.000 boliger - en liten "by" i seg selv.

 

Noen av hovedutfordringene fra starten i 1946 av var manglende driftskapital, tomter og vannverk. Det manglet alt som trengtes for å gjøre en tomt om til en byggeplass, fra sement og trelast til fagfolk og planlegging. Nå er det ikke lenger bolignød i regionene, men etterspørselen er fortsatt stor. Romerike er et av de største vekstsentrene i landet, og det vil det fortsette å være i mange år framover.

 

Etter at administrasjon og styre i både ROBO og LSBO hadde arbeidet grundig og målrettet med et forslag om fusjon mellom lagene, ble arbeidet kronet med hell da de tillitsvalgte stemte ja til fusjon på begge lagenes ordinære generalforsamling 30. mai 2006.  

 

Det nye Boligbyggelaget Romerike (BORI) ble dermed det femte største boligbyggelaget i landet, og har siden den spede begynnelse i 1946 bidratt med byggingen av ca. 13.000 boliger på Romerike. BORI har i jubileumsåret ca. 25.650 medlemmer og  er forvalter og regnskapsfører for ca. 280 boligselskaper med ca. 14.500 boliger.