Spørsmål og svar

Borettslagsloven § 4-15 definerer hvor lang frist BORI har til å avklare forkjøpsrett. De fleste boliger blir annonsert innen en uke etter at melding er mottatt fra megler/selger. Fristen for medlemmene er vanligvis fem hverdager fra annonsedagen, men den kan også være lenger.

Nei, det koster ingenting å melde forkjøpsrett, men dersom du får benyttet forkjøpsretten din og blir kjøper av boligen, må du betale et forkjøpsgebyr på kr  8 213, samt øvrige gebyrer som er spesifisert i prospektet, eller på meldeskjemaet.

Når meldefristen har gått ut og BORI har fått skriftlig bekreftelse på at bud er akseptert, begynner arbeidet med å avklare Forkjøpsretten.
Du vil få tilbakemelding innen fem hverdager, men som oftest går det raskere.

Ved fastprisavklaring har det vært budrunde og selger har akseptert et bud.

Prisen som blir annonsert tilsvarer akseptert bud.

Ved fastprisavklaring er det viktig å vite at en eventuell melding om forkjøpsrett er forpliktende. Det vil si at du plikter å overta boligen hvis ingen med bedre ansiennitet enn deg har meldt seg innen meldefristen.

Ved forhåndsavklaring er forkjøpsretten avklart for en periode på tre måneder. Hvis det går mer enn tre måneder før boligen blir solgt, vil boligen annonseres på nytt.

Det betyr at hvis du fortsatt er interessert i boligen må du sende en ny melding om forkjøpsrett til BORI.

Ved forhåndsavklaring blir boligen annonsert for forkjøpsrett før den er solgt, og da normalt med en prisantydning.

Salget skjer enten gjennom megler eller selvsalg, og når selger har akseptert et bud avklares forkjøpsretten ved at BORI henvender seg til alle som har meldt forkjøpsrett.

Ved slik henvendelse må du straks, og med bindende virkning, ta stilling til om du ønsker å gjøre din forkjøpsrett gjeldende. Du får da tilbud om å tre inn i det aksepterte budet.

Det er bindende å melde forkjøpsrett på boliger til fastpris. Fastpris betyr at bud er akseptert når boligen annonseres, og at dette er den endelige kjøpesummen.

Det er ikke bindene å melde forkjøpsrett på boliger som annonseres på forhåndsvarsling.

Du må fylle ut et eget meldeskjema for forkjøpsrett, og sende til oss på e-post firmapost@bori.no innen fastsatt meldefrist. Husk at du må legge ved dokumentasjon på finansiering sammen med meldingen. Skjema for å melde forkjøpsrett finner du på annonsen for boligen som du er interessert i.

Ja, du trenger ikke være med i budrunden for å melde din forkjøpsrett. Du må imidlertid ha sendt meldeskjema om forkjøpsrett til BORI innen fastsatt meldefrist.

Broren din beholder medlemsnummeret sitt. Du vil få ditt eget medlemsnummer etter at du har innbetalt andelskapitalen og medlemskontingenten.

Ja, dere kan dele ansienniteten likt da medlemskapet er knyttet til et dødsbo – 22,5 år på hver. En av dere vil beholde det opprinnelige medlemsnummeret, mens den andre må opprette et nytt medlemskap. Når det er gjort, vil vi fordele ansienniteten likt på dere.

Du må fylle ut et søknadsskjema som du sender inn til BORI. Det finner du her. Når BORI mottar søknaden, vil det bli sendt en faktura til datteren din på den lovpålagte andelskapitalen og medlemskontingenten for inneværende år. Når fakturaen er innbetalt, vil 30 år av din ansiennitet bli flyttet over til det nye medlemskapet til din datter.

Du må vente til du har fått en bekreftelse fra BORI at ansienniteten er overført til deg. Den blir sendt til deg så snart vi ser at du har innbetalt fakturaen vi sendte til deg på den lovpålagte andelskapitalen og årskontingenten. Jo, fortere du betaler fakturaen, jo fortere kan du melde forkjøpsrett på en bolig.

Du kan kun overføre hele år, så lenge medlemskapet ikke er knyttet til et dødsbo. Du må enten overføre tre år til den ene og fire år til den andre, ellers kan du gi bort tre år til dem hver og beholde ett år selv.

Dessverre. Ordningen gjelder ikke hvis medlemskapet ditt er knyttet til boligen du bor i nå.

Det går ikke an å dele ansienniteten hvis en av dere blir boende i leiligheten. Men hvis dere selger boligen, kan dere dele bestemors ansiennitet mellom dere som dere ønsker.

I utgangspunktet kan du bare overføre til nære familiemedlemmer. Nevøer og nieser faller dermed utenfor i første omgang. Løsningen her er imidlertid å overføre hele medlemskapet til den ene av guttenes foreldre, altså din bror eller søster, som så igjen kan overføre en halvpart videre til hvert av sine barn.

Det går helt fint. Med BORI Familie kan du dele ansienniteten med broren din slik du vil.

Siden hun allerede bor i et tilknyttet borettslag og har en andel knyttet til den boligen, kan hun dessverre ikke motta deler av din ansiennitet.

Heldige barnebarn! Men de får ikke ansiennitet lenger tilbake enn til eget fødselsår, altså ti og 14 års ansiennitet. Det betyr at du har 20 år igjen som du kan bruke selv, eller gi bort til andre familiemedlemmer.

Hvis du tenker å bli boende i leiligheten, er det ingen ting du kan gjøre, siden ansienniteten er knyttet til andelen din i borettslaget. Hvis du derimot tenker å flytte, og ikke har kjøpt en annen BORI-leilighet, kan du overføre så mange år som du ønsker til din samboer.

Ansiennitet i boligbyggelaget kan bare overføres til familie eller samboende. Venner faller ikke inn under ordningen.

Du kan dele ansienniteten på barnebarna akkurat som du vil. Ni år til hver, for eksempel. Eller 12, åtte og syv år til hver. Du velger den fordelingen du finner best og riktigst.

Nei, det kan du dessverre ikke. BORI Familie trådde i kraft 11. mai 2020, og det vil ikke være tilbakevirkende kraft på overføringer som ble foretatt før denne datoen.

P.t. er det i BORI ingen maksimum antall overføringer av medlemskap. Dermed kan medlemskapet overføres tilbake til deg om det er ønskelig.

Nei, hvis medlemskapet er knyttet til en andel i et borettslag tilknyttet boligbyggelaget, kan medlemskapet kun overføres sammen med andelen. Med andre ord; medlemskapet følger leiligheten, og derfor må begge overføres sammen.

I hht. BORIs vedtekter kan ikke en person få ansiennitet fra før sin egen fødselsdato. Dermed vil en evt. lang ansiennitet bli kortet ned til barnebarnets fødselsdato. For å unngå miste ansiennitet ved avkortning til barnebarnets fødselsdato – se BORI Familie.

Ja, det kan dere, forutsatt at ingen av dere bor i en leilighet tilknyttet BORI. Fyll ut et skjema for hvert medlemskap og send inn til BORI enten på medlem@bori.no, faks eller pr. post. Se overføring av medlemskap for mer informasjon.

Et medlemskap i BORI kan overføres til nærmeste familie, f.eks. egne eller ektefelles slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, fosterbarn, søsken, barnebarn eller til en som i de to siste årene har hørt til samme husstand som eieren av medlemskapet.

Du må sende inn et søknadskjema til BORI enten på medlem@bori.no eller pr. post.

Skjema for å overføre hele medlemskapet til en person finner du her, og skjema for å overføre deler av ansiennitet til flere personer finner du her.

Ja, dersom du kan dokumentere at du har bodd på samme adresse over lengre tid og ditt forhold til henne kan betegnes som i et fosterbarns sted, eller du kan fremvise gyldig testamente.

Ansiennitet/medlemskap kan overføres mellom nære slektninger i rett oppad og nedadstigende linje. Dette vil for de fleste bety barn/adoptivbarn eller barnebarn, samt foreldre og besteforeldre. Medlemskapet kan også overføres mellom søsken og ektefelle/partner.

Nei, så lenge du bor i en leilighet i et borettslag som er tilknyttet boligbyggelaget, er medlemskapet knyttet til boligen og kan ikke overføres andre.

Medlemskapet med ansiennitet blir ansett som et verdipapir og blir derfor ikke automatisk stoppet ved et dødsfall. Her må etterlatte/arvingene avgjøre om de ønsker å overføre medlemskapet til noen i familien eller si opp medlemskapet.

Overføring av medlemskapet er kostnadsfritt. Den som overtar medlemskapet vil få overført ansienniteten som er blitt opparbeidet, men ikke lengre enn sin egen fødselsdato.

Det er også mulighet for å dele ansienniteten på flere personer i familien – les mer om BORI Familie her.

Kommer dere fram til at dere ønsker å si opp medlemskapet, gjøres det skriftlig.

NB! Ved overføring eller utmelding knyttet til dødsfall må det skifteattest vedlegges og alle arvinger som er oppført på skifteattesten må samtykke i overføringen eller utmeldingen. Dette fordi medlemskapet er å anse som et verdipapir pga. ansienniteten.

BORI BBL sender regelmessig ut krav på felleskostnader for boligen du er medeier i, dersom et krav ikke blir betalt i tide må alle eiere varsles om dette.

Dersom du har betalt et krav dobbelt vil beløpet bli tilbakebetalt.

Har kravet gått til inkasso, send en forespørsel til Boliginkasso AS ved: kundeservice@boliginkasso.no

Inkassovarsel er en purring med varsel om at kravet vil gå til inkasso dersom kravet ikke er betalt etter inkassovarselet sin forfallsdato.

Når felleskostnader ikke betales innen forfall sendes det først ut en påminnelse via SMS og e-post om at ett krav eller flere krav står ubetalt. Hvis betaling fortsatt uteblir sendes kravet over til Boliginkasso AS som sender ut ett inkassovarsel, før kravet evt går videre til inkassoinnkreving. Det påløper renter og gebyrer som må betales i slike saker. Har du betalingsproblemer så ta kontakt med boligbyggelaget.

For å få kravet på eFaktura må du gi en generell aksept i nettbanken/bank. Dette omtales som «Ja takk til alle» eller Alltid eFaktura, avhengig av hvilken bank eller betalingsapp man har.

Avtalegiro opprettes i nettbanken, eller ved å ta kontakt med sin egen bank. Som kidnummer benyttes et av kidnummerene som står på et tidligere utsendt krav.

Ja. Styret er pliktig til å tegne en bygningsforsikring. Ta kontakt med styret i borettslaget/sameiet for mer informasjon.

Som hovedregler er det styret som skal melde inn eventuell skade på borettslagets/sameiets vegne.

Nei, innbo forsikring må du selv ordne. Er du medlem i BORI kan du tegne innboforsikring via Forsikringer for medlemmer.

Forsikringen dekker stort sett for brudd på varmekabler etter det som kalles elektrisk fenomen, men det er avkortning i erstatning dersom varmekabel er av eldre årgang. Elektriker må kontaktes av beboer eller boligselskap for å foreta feilsøk og angi årsak. I noen tilfeller kan det være termostat som er ødelagt, og utskiftning av denne inngår ikke i forsikringen.

Flassing i himling eller utslag av svertesopp skyldes som oftest høy luftfuktighet. Det må være tilstrekkelig med ventilasjon i rommet, dvs. luft inn og luft ut for å holde luftfuktigheten nede. Forsikringen dekker ikke for den type skade.

Dersom det oppstår blærer i malingen er det et tegn på at det lekker fra leiligheten over, og her vil forsikringen dekke for følgeskader til annen boenhet. Styret i boligselskapet bes kontaktet for å avklare om en hendelse er som et resultat av lekkasje fra leiligheten over eller om det lekker fra innstøpte rør.

Selv om oppvaskmaskin som oftest er å regne som innbo, dekker forsikringen til boligselskapet for vannskader som blir påført fast innredning, gulv og eventuelt vegger. Forsikringen dekker ikke reparasjon av lekkasjen eller skade på oppvaskmaskinen om den ikke er fullstendig integrert. Eier av bolig kontakter leverandør av oppvaskmaskin dersom feil på maskinen/reklamasjon.

Forsikringen dekker stort sett for bruddskader i vindusglass tilhørende boligselskapsboliger/bygninger. Forutsetter at reparasjonskostnadene overstiger egenandel. Årsak til sprekker kan være spenninger i glasset som oppstår pga. store temperaturforskjeller. Ta kontakt med ditt styre for å melde inn skaden.

Boligselskapet har i årsberetning / innkalling til generalforsamlingen opplyst hvilket forsikringsselskap det har avtale med, her er også angitt polisenummer.

Undersøk først med styret/vaktmester om dette er en bærevegg som ikke kan fjernes uten at bæringen erstattes. Fjerning av en vegg er en ombygging som krever borettslagets godkjenning. Forhør deg med styret om de har hatt lignende saker før, eller om dette må opp på en generalforsamling. Søk skriftlig, og vedlegg tegning som viser hva du ønsker å gjøre.

Ja, dette kalles å ta noen opp i husstanden og krever ikke godkjenning fra borettslaget.

Andelseier har også ansvar for problemer på borettslagets område som skyldes hans/hennes husstand, samt venner og andre besøkende. Med andre ord gjelder de samme reglene for dine barn, venner eller gjester, som for deg som andelseier.

Lov om burettslag definerer reglene for utleie, også kalt bruksoverlating (tidligere kalt fremleie).

Etter ny lov har du en eksklusiv borett. Vi omtaler det nå som bruksoverlating eller utleie av boligen når du ikke kan bruke boligen selv.

Hvis du selv bor i boligen, har du rett til å overlate bruken av deler av boligen til andre. Noen søknad til styret er ikke nødvendig.

Hvis du derimot skal leie ut hele boligen, må du alltid søke om dette. Du vil ha rett til godkjenning i de fleste tilfeller:

Tre års utleie
Har du selv eller en nærstående bodd i boligen i minst ett av de to siste årene, kan boligen leies ut for en periode på opp til tre år. Du trenger i disse tilfellene ikke å oppgi noen grunn til bruksoverlatingen.

Særlig grunn
Hvis du ikke har bodd i boligen selv i ett av de siste to årene, er det tillatt å leie ut boligen hvis du har en særlig grunn (som er nevnt i loven §5-6).

Slektninger
Du har rett til å overlate bruken av boligen til slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, dvs. til egne barn eller foreldre. Slik bruksoverlating er det ingen tidsbegrensning for.

Midlertidig borte
Hvis du må være borte midlertidig grunnet arbeid, sykdom, utdanning eller andre tungtveiende grunner, er det tillatt å overlate bruken til andre.

Nekting
Borettslaget kan nekte å godkjenne bruksoverlatingen, men det er bare hvis forhold ved brukeren gir saklig grunn til det. For eksempel hvis brukeren er en notorisk bråkmaker, eller at kravene til bruksoverlating ikke er oppfylt.

Nyttige lenker:

– «Overlating av bruken til andre» i Lov om Burettslag her

Andelseiere i borettslaget, og dernest i boligbyggelaget, har såkalt forkjøpsrett i de fleste borettslag. Det innebærer at hvis du selv finner en kjøper må du ta forbehold om at noen kan komme til å bruke sin forkjøpsrett, dvs. tre inn i «kjøpers sted» (de må betale den avtalte kjøpesummen og forholde seg til eventuelle andre elementer som er avtalt mellom kjøper og selger). Kontakt oss for nærmere informasjon om reglene.

Borettslaget kan tegne dugnadsforsikring som skal dekke eventuelle økonomiske tap som kan forekomme etter slike skader. Spør styret om ditt borettslag har slik forsikring.

Dugnad er frivillig, og innsatsen vil alltid måtte stå i forhold til den enkeltes alder, helse osv. Dersom du ikke klarer å male, kan du kanskje koke kaffe eller steke vafler? Gi gjerne styret beskjed hvis du ikke har mulighet, kanskje har de en god idé til hva du kan bidra med likevel? Utvendig vedlikehold er borettslagets ansvar, og det kan ikke kreves inn betaling fra de som ikke har vært med på dugnaden (men det kan utbetales en godtgjørelse til de som var med å bidra). Dugnader er ofte hyggelige og sosiale, og sparer borettslaget for utgifter og holder felleskostnadene nede.

Spør styret om hvilke regler som gjelder for kjøring og parkering. Henstill eventuelt til styret om å innskjerpe reglene overfor beboerne. Kanskje kan du selv tenke deg å arbeide med problemet og delta i et parkeringsutvalg?

Vedlikehold og utskifting av varmtvannsberedere er normalt andelseierens ansvar, men sjekk borettslagets vedtekter. Ta kontakt med styret, kanskje har de faste fagfolk/firmaer de bruker til slike jobber. Ta alltid kontakt med styret før du bestiller arbeid du tror eller mener borettslaget skal betale!

Ta kontakt med styret og beskriv problemet. Det er viktig at eventuelle fuktskader undersøkes grundig. Hva som skal gjøres i neste omgang og hvem som skal bekoste det, avhenger av hva en finner ut er årsaken til fuktigheten. Uansett er det svært viktig at du sier ifra om slike problemer, vann på avveier kan bli dyrt! Inspiser badet jevnlig – se etter om tapeten løsner, om det er fuktighet som ikke forsvinner fort eller om det lukter vondt på badet.

Vanlig oppussing (tak, vegger, gulv) står du helt fritt til å gjøre. Vær oppmerksom dersom du skal pusse opp badet, da bør du kontakte styret som kan ha rutiner eller tips om utføringen som sikrer at det ikke blir lekkasjer. Slikt arbeid skal utføres av fagfolk med såkalt «våtromssertifikat». Spør styret om de praktiserer refusjon av elementer fra baderomsoppussingen slik som bytte av sluk eller lignende.

Påbygging må godkjennes av generalforsamlingen i borettslaget med 2/3 flertall, og saken må stå nevnt i innkallingen. Ta kontakt med styret og undersøk om andre har gjort/har planer om det samme. Før en konkret søknad sendes styret bør du selv ha undersøkt med kommunen hvilke krav som stilles, få utarbeidet tegninger osv. Kommunen vil be om borettslagets samtykke før de behandler en eventuell byggesøknad.

Spør styret om reglene for dyrehold i deres borettslag. Noen borettslag har også regler om dette nedfelt i vedtekter eller husordensreglene sine. Mange steder er hundehold tillatt på bestemte betingelser (f.eks. at hunden skal gå i bånd på borettslagets område). De fleste steder skal det søkes skriftlig. Hvis du har felles oppgang med andre, spør dem gjerne på forhånd om de er allergiske eller har andre innvendinger.

Ja, dette kalles å ta noen opp i husstanden og krever ikke godkjenning fra borettslaget.

Ring på og fortell på en hyggelig måte at du plages, inviter naboen eventuelt med til din leilighet for å høre hvordan musikken høres ut hos deg. Prøv alltid med det gode først, kanskje skyldtes det bare ubetenksomhet hos naboen? Dersom dette ikke virker, send skriftlig klage til styret som skal følge opp saken i forhold til den aktuelle andelseieren. Få eventuelt med underskrift fra andre naboer og eventuelle vitner. I ekstreme tilfeller om natta/i helgene kan det være nødvendig å ringe til politiet.

Et borettslag er et samvirke av andelseiere. Alle med bolig i et borettslag eier en andel av bygget. Alle andelseierne betaler sin del av gjeld, felles strøm, utgifter til kommunale avgifter og annet som fellesskapet står for. Dette er det boligbyggelagene, som borettslagets forretningsfører, som krever inn. Det er borettslaget som “drifter” boliggården og som fører regnskapet, eller som oftest får et boligbyggelag til å håndtere for seg. Styret i borettslaget sørger for den daglige driften, og på de årlige generalforsamlingene har alle andelseierne rett til å stemme over ulike saker og pengebruk. Her er det demokratiet som gjelder.

Andelseierne står selv ansvarlig for vedlikehold av sin bolig, mens det er borettslaget som har ansvar for fellesområdene. Alle borettslag har egne vedtekter, noen har også husordensregler. Dette er regler for støy, grilling, parkering og liknende.

Tomtebank er det det høres ut som; Boligbyggelagenes egne tomter.

Dette er tomter de har kjøpt opp for å kunne bygge boliger på i fremtiden. Tomtene er nøye utvalgt, med tanke på at det skal være gode, fremtidige boligområder. Her er beliggenhet, antall boliger og muligheter på tomten vurdert.

Fordelen med en stor tomtebank, er at det er flere som kan få bolig via den organisasjonen som har tomtebanken. I tillegg kan den som eier tomtebanken bygge boliger tilpasset riktig målgruppe, til riktig tid og på riktig sted. Dersom det ikke er stor etterspørsel på boliger i et område, så har man tomten “i banken” og bygger heller når etterspørselen øker.

BORI-konsernet har tomtereserver til i overkant av 5.000 boliger.

Det er ikke alle boligbyggelag som har egen tomtebank.

Borettslag og sameier har mange likheter, og begge er trygge valg for deg som skal kjøpe bolig. Likevel kan det være lurt å kjenne til de viktigste forskjellene mellom det å eie i borettslag og i sameie.

Under 2. verdenskrig ble hele byer i Norge ødelagt og boliger ble rett og slett jevnet med jorden. Få boliger ble gjenreist under krigen og så å si ingen bygget.

Da krigen tok slutt, var det en prekær mangel på boliger til folket. Samtidig økte andelen fødsler og flere flyktninger kom hjem igjen. Befolkningsøkning kombinert med boligmangel førte til at noe måtte gjøres.

For å få fart på utbyggingen, var det mest effektivt å organisere den. Dermed så boligbyggelagene dagens lys.

36 boligbyggelag ble stiftet i 1946. Med hjelp fra stat og kommune skulle de lokale boligbyggelagene sørge for en sosial boligbygging, tilrettelegging og husing av befolkningen i Norge.

I 1946 ble også Norske Boligbyggelags Landsforbund stiftet, det samme ble Husbanken. Husbanken ble staten sitt redskap for å finansiere boligutbyggingen når landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig.

Det var også i etterkrigsårene at den “norske modellen” om sosial boligpolitikk og “eie fremfor å leie”, oppsto.

Selv om den organiserte boligbyggingen virkelig skjøt fart etter krigen, oppsto denne organisasjonsformen egentlig lenge før den tid.

Tidlig på 1900-tallet ble boliger bygget i regi av samvirkelag. Ofte oppførte disse lagene kun ett eller få prosjekter, som de forvaltet etter bygging.

Etterhvert stoppet nybyggingen opp, samvirkene var redd nye prosjekter ville true de eksisterende boligkompleksene, og dermed påvirke økonomien. De valgte derfor å bremse byggingen, for å ikke tape masse penger.

Dette førte til en uheldig situasjon. At samvirkene kunne bremse utbyggingen, styre økonomien og styre boligkompleksene selv, påvirket boligforsyningen.

Løsningen ble å legge bygging og forvaltning til et boligbyggelag og eierskapet til borettslag.

Denne formen har gjennom årene blitt modernisert og i 1960 kom det som på folkemunne kalles borettslovene.

Lov om bustadbyggjelag, § 1-1, beskriver boligbyggelag slik: Under 2. verdenskrig ble hele byer i Norge ødelagt og boliger ble rett og slett jevnet med jorden. Få boliger ble gjenreist under krigen og så å si ingen bygget.

Da krigen tok slutt, var det en prekær mangel på boliger til folket. Samtidig økte andelen fødsler og flere flyktninger kom hjem igjen. Befolkningsøkning kombinert med boligmangel førte til at noe måtte gjøres.

For å få fart på utbyggingen, var det mest effektivt å organisere den. Dermed så boligbyggelagene dagens lys.

36 boligbyggelag ble stiftet i 1946. Med hjelp fra stat og kommune skulle de lokale boligbyggelagene sørge for en sosial boligbygging, tilrettelegging og husing av befolkningen i Norge.

I 1946 ble også Norske Boligbyggelags Landsforbund stiftet, det samme ble Husbanken. Husbanken ble staten sitt redskap for å finansiere boligutbyggingen når landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig.

Det var også i etterkrigsårene at den “norske modellen” om sosial boligpolitikk og “eie fremfor å leie”, oppsto.

Selv om den organiserte boligbyggingen virkelig skjøt fart etter krigen, oppsto denne organisasjonsformen egentlig lenge før den tid.

Tidlig på 1900-tallet ble boliger bygget i regi av samvirkelag. Ofte oppførte disse lagene kun ett eller få prosjekter, som de forvaltet etter bygging.

Etterhvert stoppet nybyggingen opp, samvirkene var redd nye prosjekter ville true de eksisterende boligkompleksene, og dermed påvirke økonomien. De valgte derfor å bremse byggingen, for å ikke tape masse penger.

Dette førte til en uheldig situasjon. At samvirkene kunne bremse utbyggingen, styre økonomien og styre boligkompleksene selv, påvirket boligforsyningen.

Løsningen ble å legge bygging og forvaltning til et boligbyggelag og eierskapet til borettslag.

Denne formen har gjennom årene blitt modernisert og i 1960 kom det som på folkemunne kalles borettslovene.

“ Med bustadbyggjelag er meint eit samvirkeføretak som har til hovudføremål å skaffe bustader til andelseigarane gjennom burettslag eller på anna vis og å forvalte bustader for andelseigarane..”

Enkelt forklart så er et boligbyggelag et samvirke. Det vil si en organisasjon hvor også medlemmene er eiere og styrer organisasjonen. Med andre ord jobber et boligbyggelag for å fremme sine medlemmers interesse. Dette gjør de gjennom å bygge boliger, gjerne rekkehus og blokker, som så selges til medlemmer i boligbyggelaget.

Videre organiseres boligene i et borettslag eller sameie, hvor boligbyggelaget er tjenesteleverandør. Dette er tjenester som regnskapsføring, bygningsforsikring, økonomisk rådgivning, håndtering av lån og innkreving av fellesutgifter.

Kjøperne av boligene blir andelseiere i borettslaget eller seksjonseiere i et sameie, hvor boligbyggelaget ofte er forretningsfører.

Boligbyggelagene ble opprettet etter 2. verdenskrig, når boligmangelen var stor og dugnad måtte til for å skaffe boliger til folk i hele Norge. I dag er hensikten å bidra til “eie fremfor leie” og boligbyggelagene er med på å sikre boliger til fornuftige priser. De er også en stor bidragsyter når det kommer til å bygge nok boliger til å møte befolkningsveksten.

I tillegg har boligbyggelagene et videre ansvar når boligen er bygget, som tjenesteleverandør.

Et boligbyggelag er avhengig av medlemmene sine, fordi det er medlemmene som eier boligbyggelaget. Og det er medlemmene som først får mulighet til å kjøpe boliger som boligbyggelagene har bygget eller skal bygge, via såkalt forkjøpsrett.

I dag er det i overkant av 40 boligbyggelag i Norge.

Det finner du inne på Nabonett. Har du ikke tilgang til internett og du trenger bekreftelse på medlemskapet ditt, send en e-post til medlem@bori.no eller ring 63 89 02 00.

Nabonett er det nye stedet hvor beboere og medlemmer kan se opplysninger om bolig og medlemskapet. Plattformen er fortsatt under utvikling og det vil være begrenset hva du kan se.

Trenger du opplysninger i mellomtiden, send en e-post til medlem@bori.no eller ring 63 89 02 00.

Første gang du logger på Nabonett må du opprette en bruker. Det gjør du på følgende måte:

1. Klikk deg inn på Nabonett
2. Registrer ny bruker ved å trykke på «Registrer deg nå» (dette gjelder kun første gangen du skal logge deg inn)
3. Fyll inn e-post og trykk på «send bekreftelseskode på e-post»
4. Fyll inn din mottatte 6-sifrede bekreftelseskode
5. Klikk på Verify code
6. Fyll inn resterende tomme felter/velg deg eget passord og trykk «fortsette»
7. Bekreft at du er deg gjennom BankID
8. Nå er din bruker registrert og du skal ha fått tilgang til din medlemsinformasjon (foreløpig kun medlemsbevis).

Ja, du må selv betale årskontingenten du har mottatt.

Det som avgjør om du skal betale kontingenten selv eller ikke, er om du bor i et tilknyttet borettslag/sameie, det vil si der det kreves medlemskap i BORI for å eie boligen. Bor du ikke i et borettslag/sameie hvor det kreves medlemskap, må du selv innbetale medlemskontingenten.

De medlemmene som får tilsendt årskontingenten, bor ikke i et tilknyttet borettslag/sameier.

Som medlem og hovedeier av en andel i et borettslag tilknyttet BORI, blir årskontingenten betalt av borettslaget hvis du eier boligen pr 1.1 inneværende år. Dersom det er flere som eier andelen sammen, vil medeier(e) bli belastet for årskontingenten via felleskostnadene med forfall i februar måned hvert år.

Rabatt: Rabatt blir trukket direkte fra kjøpet når du betaler. Det holder med at du viser medlemsbeviset inne på Nabonett for å få rabatten.
Bonus: Du får prosent av kjøpesummen i bonus. Bonusen legger seg inn på Nabonett. For å få bonusen må du har registret et betalingskort (debetkort/ kredittkort) inne på Nabonett.

Medlemskapet blir ikke automatisk stoppet ved salg av bolig. Du vil fortsatt stå som medlem, ansienniteten din vil vokse og du kan benytte deg av forkjøpsretten og våre medlemsfordeler som tidligere.

Medlemsnummeret ditt finner du på andelsbeviset og inne på Nabonett. Du har også mulighet til å ta kontakt med Medlemsservice på medlem@bori.no eller 63 89 02 00.

Ansienniteten finner du på ditt andelsbevis, inne på Nabonett eller ved å kontakte Medlemsservice på medlem@bori.no eller telefon 63 89 02 00.

Ja, alle eiere av en andel i borettslag tilknyttet BORI må være medlem i boligbyggelaget. Forutsetningen for å kunne eie en andel i et tilknyttet borettslag er nettopp et medlemskap i det tilhørende boligbyggelaget.

Dersom du ønsker å melde deg ut som medlem av BORI, må dette i henhold til BORIs vedtekter § 2-3 første ledd skje skriftlig i enten på e-post eller pr post.

NB! Ved utmelding slettes opparbeidet ansiennitet, og den kan ikke fåes tilbake ved tegning av nytt medlemskap.

Ja, men da må nåværende bolig selges, da du ikke kan eie mer enn en borettslagsbolig.

BORI BBL har sammen med en rekke boligbyggelag over hele landet gått sammen om en ordning hvor du som medlem også har mulighet til å ta bolig på forkjøpsrett i aktuelle boligbyggelagene, ordningen heter Felles forkjøpsrett. Den dagen du vil flytte til et annet sted i landet kan dette være svært nyttig: Du tar med deg ansienniteten «hjemmefra» og stiller sterkere i boligmarkedet dit du skal flytte.

De boligbyggelagene som er med i ordningen har avtalt at ansiennitet regnes fra 1.1.2003. Får du boligen på forkjøpsrett må du melde deg inn i det aktuelle boligbyggelaget.

Medlemskapet og ansienniteten følger boligen ved overføring, men ansienniteten forkortes til mottakers fødselsdato dersom det er et langt medlemskap som blir overført (lengre medlemskap enn alderen til mottakeren).

Medlemsansienniteten løper fra den dato BORI BBL mottar betaling for medlemskap. Ingen kan ved overførsel av medlemskap fra andre, få ansiennitet fra før sin egen fødselsdato.

Ja, ta kontakt med medlem@bori.no.

Vi gjør oppmerksom på at BORIs forretningslokaler ikke er et utsalgssted for medlemskap.

Du får tilgang til ditt digitale medlemsbevis via Nabonett. Det sendes ikke ut fysiske medlemsbevis.

Alle, uansett alder, kan bli medlem i BORI BBL. Bedrifter og organisasjoner kan også anskaffe medlemskap i boligbyggelaget.

Inhabilitet i styret er når et styremedlem har en personlig, økonomisk eller profesjonell interesse som påvirker objektiviteten. For eksempel når styremedlemmet selv har sendt inn søknad om endringer på eiendommen.

Når inhabilitet oppstår, må det inhabile medlemmet trekke seg fra behandlingen av saken for å sikre en objektiv beslutningsprosess. Tydelige retningslinjer for håndtering av inhabilitet er viktig for å opprettholde rettferdighet og gjennomsiktighet i styrets arbeid.

Det anbefales å opprette en dedikert e-postadresse for styret, der passordet byttes ved skifte av styremedlemmer eller eventuelt en integrert e-post i portalsystem.

Dette sikrer personvernet, enkel tilgang til informasjon for nye styremedlemmer og historikk. Rutiner for oppbevaring, sletting og utlevering av opplysninger bør også fastsettes av styret.

Ja. Selv om verken eierseksjonsloven eller borettslagsloven direkte regulerer taushetsplikt, følger det av styremedlemmers lojalitetsplikt til selskapet og plikten til å ivareta selskapets interesse at de er underlagt en ulovfestet taushetsplikt. Dette innebærer at sensitive opplysninger må behandles konfidensielt.

Borettslag og sameier trenger vanligvis flere typer forsikringer for å beskytte eiendommen og fellesskapet mot ulike risikoer. Disse inkluderer:

• Bygningsforsikring
• Styreansvarsforsikring
• Yrkesskadeforsikring ved dugnad
• Eventuelt andre forsikringer som naturskade- eller rettshjelpsforsikring

Det er viktig å evaluere forsikringsbehovene regelmessig for å sikre tilstrekkelig dekning og samtidig unngå å betale unødvendig mye.

Styret kan bestemme alt som det ikke trengs vedtak fra generalforsamlingen/årsmøtet, eller er i strid med lover og vedtekter.

Valgkomiteen velges av generalforsamlingen/årsmøtet. Valgkomiteen består vanligvis av medlemmer utenfor styret og vurderer kompetanse og erfaring for å sikre en rettferdig og kvalifisert sammensetning av styret.

Nei, det er ikke obligatorisk å ha en valgkomité. Hvis det ikke finnes en valgkomité, er det styrets oppgave å nominere kandidater til styreverv.

En HMS-plan beskriver hvordan en organisasjon eller virksomhet følger opp internkontrollforskrifter og ivaretar helse, miljø og sikkerheten. HMS-planen inneholder vanligvis formål og målsettinger, lover og forskrifter, organisering, risikovurdering og tiltak og avvikshåndtering mm.

HMS-planer tilpasses borettslag, aksjelag eller sameier sine spesifikke behov og forpliktelser, og skal jevnlig evalueres og oppdateres for å sikre at de fortsatt er relevante og effektive.

Styret er ansvarlig for at det i ethvert boligsameie eller borettslag finnes en HMS-plan som skal sikre helse, miljø og sikkerhet (HMS) for beboernes trivsel og trygghet. Det er styrets ansvar at HMS-kravene i internkontrollforskriften følges.

HMS-krav inkluderer blant annet:

• Brannsikkerhet
• Elektrosikkerhet
• Bygningsvedlikehold
• Sikkerhet i utendørsområde
• Risikovurdering
• Sikkerhet på lekeplass
• Egenkontroll av fellesarealer

BORI tilbyr en nettbasert løsning som gjør det enkelt for styret å ha kontroll på HMS-oppgaver.