Ofte stilte spørsmål

Den som er medlem i BORI før meldefristen for de forkjøpsberettigede går ut, har forkjøpsrett når en bolig skal selges. For kjøper som ikke er medlem i BORI, regnes ansienniteten fra det tidspunktet budet ble akseptert av selger.

Ja, du trenger ikke være med i budrunden for å melde din forkjøpsrett.
Du må imidlertid ha sendt meldeskjema om forkjøpsrett til BORI innen fastsatt meldefrist.

Du må fylle ut et eget meldeskjema for forkjøpsrett, og sende til oss på e-post firmapost@bori.no innen fastsatt meldefrist. Husk at du må legge ved dokumentasjon på finansiering sammen med meldingen. Skjema for å melde forkjøpsrett finner du på annonsen for boligen som du er interessert i.

Det er bindende å melde forkjøpsrett på boliger til fast pris. Fast pris betyr at bud er akseptert når boligen annonseres, og at dette er den endelige kjøpesummen.

Det er ikke bindene å melde forkjøpsrett på boliger som annonseres på forhåndsvarsling.
Dette kan du lese mer om ved å klikke på fanene nedenfor.

Ved forhåndsavklaring blir boligen annonsert for forkjøpsrett før den er solgt, og da normalt med en prisantydning.

Salget skjer enten gjennom megler eller selvsalg, og når selger har akseptert et bud avklares forkjøpsretten ved at BORI henvender seg til alle som har meldt forkjøpsrett.

Ved slik henvendelse må du straks, og med bindende virkning, ta stilling til om du ønsker å gjøre din forkjøpsrett gjeldende. Du får da tilbud om å tre inn i det aksepterte budet.

Hva skjer om boligen ikke blir solgt?
Ved forhåndsavklaring er forkjøpsretten avklart for en periode på tre måneder. Hvis det går mer enn tre måneder før boligen blir solgt, vil boligen annonseres på nytt.

Det betyr at hvis du fortsatt er interessert i boligen må du sende en ny melding om forkjøpsrett til BORI.

Ved fastprisavklaring har det vært budrunde og selger har akseptert et bud.

Prisen som blir annonsert tilsvarer akseptert bud.

Ved fastprisavklaring er det viktig å vite at en eventuell melding om forkjøpsrett er forpliktende. Det vil si at du plikter å overta boligen hvis ingen med bedre ansiennitet enn deg har meldt seg innen meldefristen.

Når meldefristen har gått ut og BORI har fått skriftlig bekreftelse på at bud er akseptert, begynner arbeidet med å avklare Forkjøpsretten.
Du vil få tilbakemelding innen fem hverdager, men som oftest går det raskere.

Nei, det koster ingenting å melde forkjøpsrett, men dersom du får benyttet forkjøpsretten din og blir kjøper av boligen, må du betale et forkjøpsgebyr på kr. 7 644,- , samt øvrige gebyrer som er spesifisert i prospektet, eller på meldeskjemaet.

Borettslagsloven § 4-15 definerer hvor lang frist BORI har til å avklare forkjøpsrett. De fleste boliger blir annonsert innen en uke etter at melding er mottatt fra megler/selger.
Fristen for medlemmene er vanligvis fem hverdager fra annonsedagen, men den kan også være lenger.

Alle, uansett alder, kan bli medlem i BORI BBL. Bedrifter og organisasjoner kan også anskaffe medlemskap i boligbyggelaget.

Du får tilgang til ditt digitale medlemskort via appen BORI BBL og Min side fra den dagen du tegner medlemskapet.

Det sendes ikke ut fysiske medlemskort.

Ja, BORI har laget fine gavemapper som sendes ut sammen med andelsbevis, og vårt BORI-magasin.

NB! Dersom du ønsker å betale medlemskapet på giro, vil gavemappen først sendes ut etter at giroen er bekreftet betalt i vårt system.

Ønsker du at fremtidig giro på årskontingent skal sendes til deg, må du velge det alternativet når du tegner gavemedlemskapet.

Vi gjør oppmerksom på at BORIs forretningslokaler ikke er et utsalgssted for medlemskap.

Medlemsansienniteten løper fra den dato BORI BBL mottar betaling for medlemskap. Ingen kan ved overførsel av medlemskap fra andre få ansiennitet fra før sin egen fødselsdato.

Medlemskapet og ansienniteten følger boligen ved overføring, men ansienniteten forkortes til mottakers fødselsdato dersom det er et langt medlemskap som blir overført (lengre medlemskap enn alderen til mottakeren).

BORI har sammen med en rekke boligbyggelag over hele landet gått sammen om en ordning hvor du som medlem også opparbeider deg forkjøpsrett på disse stedene. Den dagen du vil flytte til et annet sted i landet kan dette være svært nyttig: Du tar med deg ansienniteten «hjemmefra» og stiller sterkere i boligmarkedet dit du skal flytte.

De boligbyggelagene som er med i ordningen har avtalt at ansiennitet regnes fra 1.1.2003. Du må melde deg inn i det boligbyggelaget der du ønsker å bruke forkjøpsretten.

Ja, men da må nåværende bolig selges, da du ikke kan eie mer enn en borettslagsbolig.

Dersom du ønsker å melde deg ut som medlem av BORI, må dette i henhold til BORIs vedtekter § 2-3 første ledd skje skriftlig i enten på e-post eller pr post.

NB! Ved utmelding slettes opparbeidet ansiennitet. Ikke la den opparbeidede ansienniteten gå til spille, så før du melder deg ut sjekk om det kan være noen i familien din som kan ha behov for forkjøpsrett i boligmarkedet.

Ja, alle eiere av en andel i borettslag tilknyttet BORI må være medlem i boligbyggelaget. Forutsetningen for å kunne eie en andel i et tilknyttet borettslag er nettopp et medlemskap i det tilhørende boligbyggelaget.

Ansienniteten finner du på ditt andelsbevis, inne på Min side eller ved å kontakte Medlem på medlem@bori.no eller telefon 63 89 02 00.

Medlemsnummeret ditt finner du på andelsbeviset og inne på Min side. Du har også mulighet til å ta kontakt med Medlem på medlem@bori.no eller 63 89 02 00.

Medlemskapet blir ikke automatisk stoppet ved salg av bolig. Du vil fortsatt stå som medlem, ansienniteten din vil vokse og du kan benytte deg av forkjøpsretten og våre medlemsfordeler som tidligere.

BORI BBL gir deg tilgang til medlemskort digitalt, oversikt over medlemsfordeler og oppspart bonus.

Slik kommer du igang med appen:

1. Last ned appen BORI BBL i Apple Appstore eller Google Play. (Må ha en smarttelefon)
2. Logg inn med din e-postadresse eller telefonnummer.

Hvis du ikke står registrert med e-postadresse eller mobilnummer i vårt medlemsregister, må dette registreres i vårt medlemsregister før du kan logge deg inn. E-postadresse og mobilnummer kan sendes til oss på mail medlem@bori.no.

Rabatt: Rabatt blir trukket direkte fra kjøpet når du betaler. Det holder med at du viser medlemskortet/appen for å få rabatten.

Bonus: Du får prosent av kjøpesummen i bonus. Bonusen legger seg inn på Min side. For å få bonusen må du har registret et betalingskort inne på Min side.

Logg inn på «Min side» i medlemsappen eller på bori.bbl.no/minside  og registrer betalingskortet ditt (debetkort/ kredittkort).

Som medlem og hovedeier av en andel i et borettslag tilknyttet BORI, blir årskontingenten betalt av borettslaget hvis du eier boligen pr 1.1 inneværende år. Dersom det er flere som eier andelen sammen, vil medeier(e) bli belastet for årskontingenten via felleskostnadene med forfall i februar måned hvert år.

Ja, du må selv betale årskontingenten du har mottatt.

Det som avgjør om du skal betale kontingenten selv eller ikke, er om du bor i et tilknyttet borettslag/sameie, dvs der det kreves medlemskap i BORI for å eie boligen. Bor du ikke i et borettslag/sameie hvor det kreves medlemskap, må du selv innbetale medlemskontingenten.

De medlemmene som får tilsendt årskontingenten, bor ikke i et tilknyttet borettslag/sameier.

Du får medlemskontingent tilsendt hvert år, mens medlemskortet vil man kun få tilsendt annet hvert år. Til neste år vil du kun motta faktura for 2021.

Medlemskortet du mottok nå i 2020 er det siste fysiske medlemskortet du mottar fra oss. Vi går over til digitale medlemskort som er tilgjengelig i appen BORI Medlem.

Vi har to steder man kan logge seg inn på nettet: Portalen og Medlemskortet.

Portalen; https://id.bbl.no/host/core/login?signin=093bcd56aebb95b146297e5ad2103165  Dette er en fin side hvis du er på utkikk etter ny bolig. Her kan du gå inn på forkjøpsrettsiden å lage filter slik at du får tilsendt mail når det dukker opp leiligheter du er interessert i, og det er her du melder forkjøpsrett. Den gir deg også tilgang til styreportalen og andelsportalen.

For å kunne logge deg inn her, må du først opprette en BBLiD. Det kan du gjøre på denne linken: https://id.bbl.no/useradmin/Profile/New?ReturnUrl=https://bori.portal.bbl.no/Is3Account/GetClaims&fromLogin=true

Medlemskortet; https://bori.fordelerformedlemmer.no/ Her kan du se hvilken medlemsfordeler du har, hva bonusen din er og overføre din bonus. Du må aktivere medlemskortet ditt for å få tilgang og for å starte oppsamling av bonus.

Du aktiverer medlemskortet ved å logge inn på Min side med BBLiD og godta medlemsbetingelsene. Hvis du ikke har opprettet BBLiD-bruker enda, trykk først Logg inn og så trykk Registrer bruker.

Hvis du ikke får opprettet BBLiD-bruker med e-postadressen og mobilnummeret du bruker, kan det være at vi ikke har denne informasjonen i vårt medlemsregister eller at informasjonen ikke er oppdatert. Send din nåværende e-postadresse og mobilnummer til medlem@bori.no, slik at vi får oppdatert informasjonen.

Gå til siden du ønsker å logge deg inn på.

• Trykk først Logg inn og deretter Registrer bruker
• Tast inn e-post eller telefonnummer som registrert hos BORI, og opprett passord. Du vil få tilsendt en pin-kode som du må taste inn for å bekrefte din identitet.

Opplever du problemer med å logge inn, kan du kontakte BORI på e-post medlem@bori.no slik at vi kan hjelpe deg.

Hvis du ikke står registrert med e-postadresse eller mobilnummer i vårt medlemsregister, må dette registreres i vårt medlemsregister før du kan opprette en BBLiD. E-postadresse og mobilnummer kan sendes til oss på mail medlem@bori.no.

Medlemskortet du mottok i 2020 er det siste fysiske medlemskortet du mottar fra oss. Det er ikke mulig å bestille nytt medlemskort.

Du får tilgang til ditt digitale medlemskort ved å laste ned appen BORI BBL.

Medlemskapet med ansiennitet blir ansett som et verdipapir og blir derfor ikke automatisk stoppet ved et dødsfall. Her må etterlatte/arvingene avgjøre om de ønsker å overføre medlemskapet til noen i familien eller si opp medlemskapet.

Overføring av medlemskapet er kostnadsfritt. Den som overtar medlemskapet vil få overført ansienniteten som er blitt opparbeidet, men ikke lengre enn sin egen fødselsdato.

Det er også mulighet for å dele ansienniteten på flere personer i familien – les mer om BORI Familie her

Kommer dere fram til at dere ønsker å si opp medlemskapet, gjøres det skriftlig.

NB! Ved overføring eller utmelding knyttet til dødsfall må det skifteattest vedlegges og alle arvinger som er oppført på skifteattesten må samtykke i overføringen eller utmeldingen. Dette fordi medlemskapet er å anse som et verdipapir pga. ansienniteten.

Nei, så lenge du bor i en leilighet i et borettslag som er tilknyttet boligbyggelaget, er medlemskapet knyttet til boligen og kan ikke overføres andre.

Ansiennitet/medlemskap kan overføres mellom nære slektninger i rett oppad og nedadstigende linje. Dette vil for de fleste bety barn/adoptivbarn eller barnebarn, samt foreldre og besteforeldre.
Medlemskapet kan også overføres mellom søsken og ektefelle/partner.

Ja, dersom du kan dokumentere at du har bodd på samme adresse over lengre tid og ditt forhold til henne kan betegnes som i et forsterbarns sted, eller du kan fremvise gyldig testamente.

Du må sende inn et søknadskjema til BORI enten på medlem@bori.no eller pr. post.

Skjema for å overføre hele medlemskapet til en person finner du her, og skjema for å overføre deler av ansiennitet til flere personer finner du her.

Et medlemskap i BORI kan overføres til nærmeste familie, f.eks. egne eller ektefelles slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, fosterbarn, søsken, barnebarn eller til en som i de to siste årene har hørt til samme husstand som eieren av medlemskapet.

Ja, det kan dere, forutsatt at ingen av dere bor i en leilighet tilknyttet BORI. Fyll ut et skjema for hvert medlemskap og send inn til BORI enten på medlem@bori.no, faks eller pr. post. Se overføring av medlemskap for mer informasjon.

I hht. BORIs vedtekter kan ikke en person få ansiennitet fra før sin egen fødselsdato. Dermed vil en evt. lang ansiennitet bli kortet ned til barnebarnets fødselsdato. For å unngå miste ansiennitet ved avkorting til barnebarnets fødselsdato – se BORI Familie.

Nei, hvis medlemskapet er knyttet til en andel i et borettslag tilknyttet boligbyggelaget, kan medlemskapet kun overføres sammen med andelen. Med andre ord; medlemskapet følger leiligheten, og derfor må begge overføres sammen.

P.t. er det i BORI ingen maksimum antall overføringer av medlemskap. Dermed kan medlemskapet overføres tilbake til deg om det er ønskelig.

Nei, det kan du dessverre ikke. BORI Familie trådde i kraft 11. mai 2020, og det vil ikke være tilbakevirkende kraft på overføringer som ble foretatt før denne datoen.

Du kan dele ansienniteten på barnebarna akkurat som du vil. Ni år til hver, for eksempel. Eller 12, åtte og syv år til hver. Du velger den fordelingen du finner best og riktigst.

Ansiennitet i boligbyggelaget kan bare overføres til familie eller samboende. Venner faller ikke inn under ordningen.

Hvis du tenker å bli boende i leiligheten, er det ingen ting du kan gjøre, siden ansienniteten er knyttet til andelen din i borettslaget. Hvis du derimot tenker å flytte, og ikke har kjøpt en annen BORI-leilighet, kan du overføre så mange år som du ønsker til din samboer.

Heldige barnebarn! Men de får ikke ansiennitet lenger tilbake enn til eget fødselsår, altså ti og 14 års ansiennitet. Det betyr at du har 20 år igjen som du kan bruke selv, eller gi bort til andre familiemedlemmer.

Siden hun allerede bor i et tilknyttet borettslag og har en andel knyttet til den boligen, kan hun dessverre ikke motta deler av din ansiennitet.

Det går helt fint. Med BORI Familie kan du dele ansienniteten med broren din slik du vil.

I utgangspunktet kan du bare overføre til nære familiemedlemmer. Nevøer og nieser faller dermed utenfor i første omgang. Løsningen her er imidlertid å overføre hele medlemskapet til den ene av guttenes foreldre, altså din bror eller søster, som så igjen kan overføre en halvpart videre til hvert av sine barn.

Det går ikke an å dele ansienniteten hvis en av dere blir boende i leiligheten. Men hvis dere selger boligen, kan dere dele bestemors ansiennitet mellom dere som dere ønsker.

Dessverre. Ordningen gjelder ikke hvis medlemskapet ditt er knyttet til boligen du bor i nå.

Du kan kun overføre hele år, så lenge medlemskapet ikke er knyttet til et dødsbo. Du må enten overføre tre år til den ene og fire år til den andre, ellers kan du gi bort tre år til dem hver og beholde ett år selv.

Du må vente til du har fått en bekreftelse fra BORI at ansienniteten er overført til deg. Den blir sendt til deg så snart vi ser at du har innbetalt fakturaen vi sendte til deg på den lovpålagte andelskapitalen og årskontingenten. Jo, fortere du betaler fakturaen, jo fortere kan du melde forkjøpsrett på en bolig.

Du må fylle ut et søknadsskjema som du sender inn til BORI. Det finner du her. Når BORI mottar søknaden, vil det bli sendt en faktura til datteren din på den lovpålagte andelskapitalen og medlemskontingenten for inneværende år. Når fakturaen er innbetalt, vil 30 år av din ansiennitet bli flyttet over til det nye medlemskapet til din datter.

Ja, dere kan dele ansienniteten likt da medlemskapet er knyttet til et dødsbo – 22,5 år på hver. En av dere vil beholde det opprinnelige medlemsnummeret, mens den andre må opprette et nytt medlemskap. Når det er gjort, vil vi fordele ansienniteten likt på dere.

Avtalegiro opprettes i nettbanken, eller ved å ta kontakt med sin egen bank. Som kidnummer benyttes et av kidnummerene som står på et tidligere utsendt krav.

Efaktura opprettes i nettbanken, enten ved betaling av et krav, eller avtale kan opprettes manuelt i nettbanken, søk opp «Boligbyggelaget Romerike» som tilbyder i nettbanken, og registrer deg med efakturareferanse som står på et av kravenes om er mottatt. Efakturareferansen er de ni føreste sifrene i kidnummeret.

Når felleskostnader ikke betales innen forfall sendes det ett inkassovarsel. Deretter går saken til vårt inkassofirma for videre oppfølging. Det påløper renter og gebyrer som må betales i slike saker. Har du betalingsproblemer så ta kontakt med boligbyggelaget.

Inkassovarsel er en purring med varsel om at kravet vil gå til inkasso dersom kravet ikke er betalt etter inkassovarselet sin forfallsdato.

Har kravet gått til inkasso, send en forespørsel til Boliginkasso AS ved: kundeservice@boliginkasso.no

Dersom du har betalt et krav dobbelt vil beløpet legge seg på neste månedskrav, dersom det er ønskelig med tilbakebetaling, ta kontakt på felleskostnader@bori.no

Et borettslag er et samvirke av andelseiere. Alle med bolig i et borettslag eier en andel av bygget. Alle andelseierne betaler sin del av gjeld, felles strøm, utgifter til kommunale avgifter og annet som fellesskapet står for. Dette er det boligbyggelagene, som borettslagets forretningsfører, som krever inn. Det er borettslaget som “drifter” boliggården og som fører regnskapet, eller som oftest får et boligbyggelag til å håndtere for seg. Styret i borettslaget sørger for den daglige driften, og på de årlige generalforsamlingene har alle andelseierne rett til å stemme over ulike saker og pengebruk. Her er det demokratiet som gjelder.

Andelseierne står selv ansvarlig for vedlikehold av sin bolig, mens det er borettslaget som har ansvar for fellesområdene. Alle borettslag har egne vedtekter, også kalt husregler. Dette er regler for støy, grilling, parkering og liknende.

Ring på og fortell på en hyggelig måte at du plages, inviter naboen eventuelt med til din leilighet for å høre hvordan musikken høres ut hos deg. Prøv alltid med det gode først, kanskje skyldtes det bare ubetenksomhet hos naboen? Dersom dette ikke virker, send skriftlig klage til styret, som skal følge opp saken i forhold til den aktuelle andelseieren. Få eventuelt med underskrift fra andre naboer og eventuelle vitner. I ekstreme tilfeller om natta/i helgene kan det være nødvendig å ringe til politiet.

Ja, dette kalles å ta noen opp i husstanden og krever ikke godkjenning fra borettslaget.

Spør styret om reglene for dyrehold i deres borettslag. Mange steder er hundehold tillatt på bestemte betingelser (f.eks. at hunden skal gå i bånd på borettslagets område). De fleste steder skal det søkes skriftlig. Hvis du har felles oppgang med andre, spør dem gjerne på forhånd om de er allergiske eller har andre innvendinger.

Påbygging må godkjennes av generalforsamlingen i borettslaget med 2/3 flertall, og saken må stå nevnt i innkallingen. Ta kontakt med styret og undersøk om andre har gjort/har planer om det samme. Før en konkret søknad sendes styret bør du selv ha undersøkt med kommunen hvilke krav som stilles, få utarbeidet tegninger osv. Kommunen vil be om borettslagets samtykke før de behandler en eventuell byggesøknad.

Vanlig oppussing (tak, vegger, gulv) står du helt fritt til å gjøre. Vær oppmerksom dersom du skal pusse opp badet, da bør du kontakte styret som kan ha rutiner eller tips om utføringen som sikrer at det ikke blir lekkasjer. Slikt arbeid skal utføres av fagfolk med såkalt «våtromssertifikat».

Ta kontakt med styret og beskriv problemet. Det er viktig at eventuelle fuktskader undersøkes grundig. Hva som skal gjøres i neste omgang og hvem som skal bekoste det, avhenger av hva en finner ut er årsaken til fuktigheten. Uansett er det svært viktig at du sier ifra om slike problemer, vann på avveier kan bli dyrt! Inspiser badet jevnlig – se etter om tapeten løsner, om det er fuktighet som ikke forsvinner fort eller om det lukter vondt på badet.

Vedlikehold og utskifting av varmtvannsberedere er normalt andelseierens ansvar, men sjekk borettslagets vedtekter. Ta kontakt med styret, kanskje har de faste fagfolk/firmaer de bruker til slike jobber. Ta alltid kontakt med styret før du bestiller arbeid du tror eller mener borettslaget skal betale!

Spør styret om hvilke regler som gjelder for kjøring og parkering. Henstill eventuelt til styret om å innskjerpe reglene ovenfor beboerne. Kanskje kan du selv tenke deg å arbeide med problemet og delta i et parkeringsutvalg?

Dugnad er frivillig, og innsatsen vil alltid måtte stå i forhold til den enkeltes alder, helse osv. Dersom du ikke klarer å male, kan du kanskje koke kaffe eller steike vafler? Gi styret beskjed hvis du ikke har mulighet, så de vet at du har en god grunn. Utvendig vedlikehold er borettslagets ansvar, og det kan ikke kreves inn betaling fra de som ikke har vært med på dugnaden (men det kan betales ut godtgjørelse til de som var med). Dugnader er ofte hyggelige og sosiale, og sparer borettslaget for utgifter og holder felleskostnadene nede.

Borettslaget kan tegne dugnadsforsikring som skal dekke eventuelle økonomiske tap som kan forekomme etter slike skader. Spør styret om ditt borettslag har slik forsikring.

Andelseiere i borettslaget, og dernest i boligbyggelaget, har såkalt forkjøpsrett i de fleste borettslag. Det innebærer at hvis du selv finner en kjøper må du ta forbehold om at noen kan komme til å bruke sin forkjøpsrett, dvs. gå inn i «kjøpers sted» (de må betale den avtalte kjøpesummen). Kontakt oss for nærmere informasjon om reglene, eller les mer her.

Lov om burettslag definerer reglene for utleie, også kalt bruksoverlating (tidligere kalt fremleie).

Etter ny lov har du en eksklusiv borett. Vi omtaler det nå som bruksoverlating eller utleie av boligen når du ikke kan bruke boligen selv. Etter gammel lov ble det kalt fremleie.

Hvis du selv bor i boligen, har du rett til å overlate bruken av deler av boligen til andre. Noen søknad til styret er ikke nødvendig.

Hvis du derimot skal leie ut hele boligen, må du alltid søke om dette. Du vil ha rett til godkjenning i de fleste tilfeller:

Tre års utleie
Har du selv eller en nærstående bodd i boligen i minst ett av de to siste årene, kan boligen leies ut for en periode på opp til tre år. Du trenger i disse tilfellene ikke å oppgi noen grunn til bruksoverlatingen.

Særlig grunn
Hvis du ikke har bodd i boligen selv i ett av de siste to årene, er det tillatt å leie ut boligen hvis du har en særlig grunn (som er nevnt i loven §5-6).

Slektninger
Du har rett til å overlate bruken av boligen til slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, dvs. til egne barn eller foreldre. Slik bruksoverlating er det ingen tidsbegrensning for.

Midlertidig borte
Hvis du må være borte midlertidig grunnet arbeid, sykdom, utdanning eller andre tungtveiende grunner, er det tillatt å overlate bruken til andre.

Nekting
Borettslaget kan nekte å godkjenne bruksoverlatingen, men det er bare hvis forhold ved brukeren gir saklig grunn til det. For eksempel hvis brukeren er en notorisk bråkmaker.

Nyttige lenker:
– «Overlating av bruken til andre» i Lov om Burettslag her

– Skatteetatens skjema for utleie mv. av fast eiendom RF-1189B kan lastes ned her

Andelseier har også ansvar for problemer på borettslagets område som skyldes hans/hennes husstand, samt venner og andre besøkende. I verste fall kan slike klager føre til oppsigelse av andelseieren.

Ja – andelseier kan ta opp i sin husstand sine eller ektefellens/samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje. Dette er altså ikke framleie og trenger ingen godkjenning.

Undersøk først med styret/vaktmester om dette er en bærevegg som ikke kan fjernes uten at bæringen erstattes. Fjerning av en vegg er en ombygging som krever borettslagets godkjenning. Forhør deg med styret om de har hatt lignende saker før, eller om dette må opp på en generalforsamling. Søk skriftlig, og vedlegg tegning som viser hva du ønsker å gjøre.

Du må søke styret, da det er borettslaget som eier både bygningen og det uteområdet du skal benytte. Borettslaget kan stille betingelser til en slik godkjenning av hensyn til de øvrige andelseierne og slitasjen på bygningen/eiendommen (antall barn, hvor de kan oppholde seg ute og lignende).

Boligselskapet har i årsberetning / innkalling til generalforsamlingen opplyst hvilket forsikringsselskap det har avtale med, her er også angitt polisenummer.

Ja, forsikringen dekker for bruddskader i vindusglass tilhørende boligselskapsboliger/bygninger. Forutsetter at reparasjonskostnadene overstiger egenandel. Årsak til sprekker kan være spenninger i glasset som oppstår pga. store temperaturforskjeller.

Selv om oppvaskmaskin som oftest er å regne som innbo, dekker forsikringen til boligselskapet for vannskader som blir påført fast innredning, gulv og eventuelt vegger. Forsikringen dekker ikke reparasjon av lekkasjen eller skade på oppvaskmaskinen om den ikke er fullstendig integrert. Eier av bolig kontakter leverandør av oppvaskmaskin dersom feil på maskinen/reklamasjon.

Flassing i himling eller utslag av svertesopp skyldes som oftest høy luftfuktighet. Det må være tilstrekkelig med ventilasjon i rommet, dvs. luft inn og luft ut for å holde luftfuktigheten nede. Forsikringen dekker ikke for den type skade.

Dersom det oppstår blærer i malingen er det et tegn på at det lekker fra leiligheten over, og her vil forsikringen dekke for følgeskader til annen boenhet. Styret i boligselskapet bes kontaktet for å avklare om en hendelse er som et resultat av lekkasje fra leiligheten over eller om det lekker fra innstøpte rør.

Forsikringen dekker for brudd på varmekabler etter det som kalles elektrisk fenomen, men det er avkortning i erstatning dersom varmekabel er av eldre årgang. Elektriker må kontaktes av beboer eller boligselskap for å foreta feilsøk og angi årsak. I noen tilfeller kan det være termostat som er ødelagt, og utskiftning av denne inngår ikke i forsikringen.

Nei, innbo forsikring må du selv ordne. Er du medlem i BORI kan du tegne innboforsikring via Forsikringer for medlemmer

Ja. Styret er pliktig til å tegne en bygningsforsikring. Ta kontakt med styret i borettslaget/sameiet for mer informasjon. Som hovedregler er det styret som skal melde inn eventuell skade på borettslagets/sameiets vegne.

Lov om bustadbyggjelag, § 1-1, beskriver boligbyggelag slik:

Under 2. verdenskrig ble hele byer i Norge ødelagt og boliger ble rett og slett jevnet med jorden. Få boliger ble gjenreist under krigen og så å si ingen bygget.

Da krigen tok slutt, var det en prekær mangel på boliger til folket. Samtidig økte andelen fødsler og flere flyktninger kom hjem igjen. Befolkningsøkning kombinert med boligmangel førte til at noe måtte gjøres.

For å få fart på utbyggingen, var det mest effektivt å organisere den. Dermed så boligbyggelagene dagens lys.

36 boligbyggelag ble stiftet i 1946. Med hjelp fra stat og kommune skulle de lokale boligbyggelagene sørge for en sosial boligbygging, tilrettelegging og husing av befolkningen i Norge.

I 1946 ble også Norske Boligbyggelags Landsforbund stiftet, det samme ble Husbanken. Husbanken ble staten sitt redskap for å finansiere boligutbyggingen når landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig.

Det var også i etterkrigsårene at den “norske modellen” om sosial boligpolitikk og “eie fremfor å leie”, oppsto.

Selv om den organiserte boligbyggingen virkelig skjøt fart etter krigen, oppsto denne organisasjonsformen egentlig lenge før den tid.

Tidlig på 1900-tallet ble boliger bygget i regi av samvirkelag. Ofte oppførte disse lagene kun ett eller få prosjekter, som de forvaltet etter bygging.

Etterhvert stoppet nybyggingen opp, samvirkene var redd nye prosjekter ville true de eksisterende boligkompleksene, og dermed påvirke økonomien. De valgte derfor å bremse byggingen, for å ikke tape masse penger.

Dette førte til en uheldig situasjon. At samvirkene kunne bremse utbyggingen, styre økonomien og styre boligkompleksene selv, påvirket boligforsyningen.

Løsningen ble å legge bygging og forvaltning til et boligbyggelag og eierskapet til borettslag.

Denne formen har gjennom årene blitt modernisert og i 1960 kom det som på folkemunne kalles borettslovene.

“ Med bustadbyggjelag er meint eit samvirkeføretak som har til hovudføremål å skaffe bustader til andelseigarane gjennom burettslag eller på anna vis og å forvalte bustader for andelseigarane..”

Enkelt forklart så er et boligbyggelag et samvirke. Det vil si en organisasjon hvor også medlemmene er eiere og styrer organisasjonen. Med andre ord jobber et boligbyggelag for å fremme sine medlemmers interesse. Dette gjør de gjennom å bygge boliger, gjerne rekkehus og blokker, som så selges til medlemmer i boligbyggelaget.

Videre organiseres boligene i et borettslag eller sameie, hvor boligbyggelaget er tjenesteleverandør. Dette er tjenester som regnskapsføring, bygningsforsikring, økonomisk rådgivning, håndtering av lån og innkreving av fellesutgifter.

Kjøperne av boligene blir andelseiere i borettslaget eller seksjonseiere i et sameie, hvor boligbyggelaget ofte er forretningsfører.

Boligbyggelagene ble opprettet etter 2. verdenskrig, når boligmangelen var stor og dugnad måtte til for å skaffe boliger til folk i hele Norge. I dag er hensikten å bidra til “eie fremfor leie” og boligbyggelagene er med på å sikre boliger til fornuftige priser. De er også en stor bidragsyter når det kommer til å bygge nok boliger til å møte befolkningsveksten.

I tillegg har boligbyggelagene et videre ansvar når boligen er bygget, som tjenesteleverandør.

Et boligbyggelag er avhengig av medlemmene sine, fordi det er medlemmene som eier boligbyggelaget. Og det er medlemmene som først får mulighet til å kjøpe boliger som boligbyggelagene har bygget eller skal bygge, via såkalt forkjøpsrett.

I dag er det i overkant av 40 boligbyggelag i Norge.

Under 2. verdenskrig ble hele byer i Norge ødelagt og boliger ble rett og slett jevnet med jorden. Få boliger ble gjenreist under krigen og så å si ingen bygget.

Da krigen tok slutt, var det en prekær mangel på boliger til folket. Samtidig økte andelen fødsler og flere flyktninger kom hjem igjen. Befolkningsøkning kombinert med boligmangel førte til at noe måtte gjøres.

For å få fart på utbyggingen, var det mest effektivt å organisere den. Dermed så boligbyggelagene dagens lys.

36 boligbyggelag ble stiftet i 1946. Med hjelp fra stat og kommune skulle de lokale boligbyggelagene sørge for en sosial boligbygging, tilrettelegging og husing av befolkningen i Norge.

I 1946 ble også Norske Boligbyggelags Landsforbund stiftet, det samme ble Husbanken. Husbanken ble staten sitt redskap for å finansiere boligutbyggingen når landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig.

Det var også i etterkrigsårene at den “norske modellen” om sosial boligpolitikk og “eie fremfor å leie”, oppsto.

Selv om den organiserte boligbyggingen virkelig skjøt fart etter krigen, oppsto denne organisasjonsformen egentlig lenge før den tid.

Tidlig på 1900-tallet ble boliger bygget i regi av samvirkelag. Ofte oppførte disse lagene kun ett eller få prosjekter, som de forvaltet etter bygging.

Etterhvert stoppet nybyggingen opp, samvirkene var redd nye prosjekter ville true de eksisterende boligkompleksene, og dermed påvirke økonomien. De valgte derfor å bremse byggingen, for å ikke tape masse penger.

Dette førte til en uheldig situasjon. At samvirkene kunne bremse utbyggingen, styre økonomien og styre boligkompleksene selv, påvirket boligforsyningen.

Løsningen ble å legge bygging og forvaltning til et boligbyggelag og eierskapet til borettslag.

Denne formen har gjennom årene blitt modernisert og i 1960 kom det som på folkemunne kalles borettslovene.

Borettslag og sameier har mange likheter, og begge er trygge valg for deg som skal kjøpe bolig. Likevel kan det være lurt å kjenne til de viktigste forskjellene mellom det å eie i borettslag og i sameie.

Tomtebank er det det høres ut som; Boligbyggelagenes egne tomter.

Dette er tomter de har kjøpt opp for å kunne bygge boliger på i fremtiden. Tomtene er nøye utvalgt, med tanke på at det skal være gode, fremtidige boligområder. Her er beliggenhet, antall boliger og muligheter på tomten vurdert.

Fordelen med en stor tomtebank, er at det er flere som kan få bolig via den organisasjonen som har tomtebanken. I tillegg kan den som eier tomtebanken bygge boliger tilpasset riktig målgruppe, til riktig tid og på riktig sted. Dersom det ikke er stor etterspørsel på boliger i et område, så har man tomten “i banken” og bygger heller når etterspørselen øker.

BORI-konsernet har tomtereserver til i overkant av 5.000 boliger.

Det er ikke alle boligbyggelag som har egen tomtebank.