Ofte stilte spørsmål

Finner du ikke svar på det du lurer på? Send oss en e-post, ring oss eller benytt deg av vårt kontaktskjema.

Hopp til det temaet du ønsker

forkjøpsrett
medlemskap
overføring av medlemskap og ansiennitet
felleskostnader
om borettslag
boligbyggelag

Forkjøpsrett

Kan jeg melde forkjøpsrett uten å være med i budrunden?

Ja, du trenger ikke være med i budrunden for å melde din forkjøpsrett. Du må imidlertid ha sendt meldeskjema om forkjøpsrett til BORI innen fastsatt meldefrist.

Hvordan går jeg frem for å benytte forkjøpsretten?

Du må fylle ut et eget meldeskjema for forkjøpsrett, og sende til oss på e-post firmapost@bori.no innen fastsatt meldefrist. Husk at du må legge ved dokumentasjon på finansiering sammen med meldingen. Skjema for å melde forkjøpsrett finner du på annonsen for boligen som du er interessert i.

Er det bindende å melde forkjøpsretten?

Det er bindende å melde forkjøpsrett på boliger til fastpris. Fastpris betyr at bud er akseptert når boligen annonseres, og at dette er den endelige kjøpesummen.

Det er ikke bindene å melde forkjøpsrett på boliger som annonseres på forhåndsvarsling. Dette kan du lese mer om nedenfor.

Forhåndsavklaring – hva er det?

Ved forhåndsavklaring blir boligen annonsert for forkjøpsrett før den er solgt, og da normalt med en prisantydning.

Salget skjer enten gjennom megler eller selvsalg, og når selger har akseptert et bud avklares forkjøpsretten ved at BORI henvender seg til alle som har meldt forkjøpsrett.

Ved slik henvendelse må du straks, og med bindende virkning, ta stilling til om du ønsker å gjøre din forkjøpsrett gjeldende. Du får da tilbud om å tre inn i det aksepterte budet.

Hva skjer om boligen ikke blir solgt?

Ved forhåndsavklaring er forkjøpsretten avklart for en periode på tre måneder. Hvis det går mer enn tre måneder før boligen blir solgt, vil boligen annonseres på nytt.

Det betyr at hvis du fortsatt er interessert i boligen må du sende en ny melding om forkjøpsrett til BORI.

Fastprisavklaring – hva er det?

Ved fastprisavklaring har det vært budrunde og selger har akseptert et bud.

Prisen som blir annonsert tilsvarer akseptert bud.

Ved fastprisavklaring er det viktig å vite at en eventuell melding om forkjøpsrett er forpliktende. Det vil si at du plikter å overta boligen hvis ingen med bedre ansiennitet enn deg har meldt seg innen meldefristen.

Jeg har meldt forkjøpsrett. Hvor lang tid tar det før jeg får tilbakemelding?

Når meldefristen har gått ut og BORI har fått skriftlig bekreftelse på at bud er akseptert, begynner arbeidet med å avklare Forkjøpsretten.
Du vil få tilbakemelding innen fem hverdager, men som oftest går det raskere.

Koster det noe å melde forkjøpsrett?

Nei, det koster ingenting å melde forkjøpsrett, men dersom du får benyttet forkjøpsretten din og blir kjøper av boligen, må du betale et forkjøpsgebyr på kr 7 769 , samt øvrige gebyrer som er spesifisert i prospektet, eller på meldeskjemaet.

Hvor lang tid tar avklaringen av forkjøpsrett?

Borettslagsloven § 4-15 definerer hvor lang frist BORI har til å avklare forkjøpsrett. De fleste boliger blir annonsert innen en uke etter at melding er mottatt fra megler/selger. Fristen for medlemmene er vanligvis fem hverdager fra annonsedagen, men den kan også være lenger.

Tilbake til toppen^

Medlemskap

Hvem kan bli medlem i BORI?

Alle, uansett alder, kan bli medlem i BORI BBL. Bedrifter og organisasjoner kan også anskaffe medlemskap i boligbyggelaget.

Jeg har meldt meg inn i BORI, når får jeg medlemskortet/medlemsbeviset mitt tilsendt?

Du får tilgang til ditt digitale medlemsbevis via Nabonett. Det sendes ikke ut fysiske medlemsbevis.

Er det mulig å gi et medlemskap i BORI i gave?

Ja, gå til innmeldingsskjemaet å klikk på Gi medlemskap i gave.

Ønsker du at fremtidig giro på årskontingent skal sendes til deg, må du velge det alternativet når du tegner gavemedlemskapet.

Vi gjør oppmerksom på at BORIs forretningslokaler ikke er et utsalgssted for medlemskap.

Medlemsansiennitet – hvordan fungerer den?

Medlemsansienniteten løper fra den dato BORI BBL mottar betaling for medlemskap. Ingen kan ved overførsel av medlemskap fra andre, få ansiennitet fra før sin egen fødselsdato.

Hva skjer med ansienniteten min hvis jeg overfører boligen til nær familie?

Medlemskapet og ansienniteten følger boligen ved overføring, men ansienniteten forkortes til mottakers fødselsdato dersom det er et langt medlemskap som blir overført (lengre medlemskap enn alderen til mottakeren).

Kan medlemskapet mitt benyttes i hos andre boligbyggelag?

BORI BBL har sammen med en rekke boligbyggelag over hele landet gått sammen om en ordning hvor du som medlem også har mulighet til å ta bolig på forkjøpsrett i aktuelle boligbyggelagene, ordningen heter Felles forkjøpsrett. Den dagen du vil flytte til et annet sted i landet kan dette være svært nyttig: Du tar med deg ansienniteten «hjemmefra» og stiller sterkere i boligmarkedet dit du skal flytte.

De boligbyggelagene som er med i ordningen har avtalt at ansiennitet regnes fra 1.1.2003. Får du boligen på forkjøpsrett må du melde deg inn i det aktuelle boligbyggelaget.

Kan jeg som beboer i et borettslag benytte oppspart ansiennitet til å kjøpe en annen borettslagsbolig?

Ja, men da må nåværende bolig selges, da du ikke kan eie mer enn en borettslagsbolig.

Hvordan sier jeg opp mitt medlemskap?

Dersom du ønsker å melde deg ut som medlem av BORI, må dette i henhold til BORIs vedtekter § 2-3 første ledd skje skriftlig i enten på e-post eller pr post.

NB! Ved utmelding slettes opparbeidet ansiennitet, og den kan ikke fåes tilbake ved tegning av nytt medlemskap.

Må jeg være medlem i BORI dersom jeg eier en leilighet sammen med min mann som har medlemskap?

Ja, alle eiere av en andel i borettslag tilknyttet BORI må være medlem i boligbyggelaget. Forutsetningen for å kunne eie en andel i et tilknyttet borettslag er nettopp et medlemskap i det tilhørende boligbyggelaget.

Hvordan finner jeg ut hvor lang ansienniteten min hos BORI er?

Ansienniteten finner du på ditt andelsbevis, inne på Nabonett eller ved å kontakte Medlemsservice på medlem@bori.no eller telefon 63 89 02 00.

Hvordan finner jeg medlemsnummeret mitt?

Medlemsnummeret ditt finner du på andelsbeviset og inne på Nabonett. Du har også mulighet til å ta kontakt med Medlemsservice på medlem@bori.no eller 63 89 02 00.

Jeg har solgt leiligheten min, hva skjer med mitt BORI-medlemskap?

Medlemskapet blir ikke automatisk stoppet ved salg av bolig. Du vil fortsatt stå som medlem, ansienniteten din vil vokse og du kan benytte deg av forkjøpsretten og våre medlemsfordeler som tidligere.

Hva er forskjellen på rabatt og bonus?

Rabatt: Rabatt blir trukket direkte fra kjøpet når du betaler. Det holder med at du viser medlemsbeviset inne på Min side for å få rabatten.
Bonus: Du får prosent av kjøpesummen i bonus. Bonusen legger seg inn på Min side. For å få bonusen må du har registret et betalingskort inne på Min side.

Logg inn på Nabonett og registrer betalingskortet ditt (debetkort/ kredittkort).

Jeg bor i et borettslag tilknyttet BORI, må jeg da betale årskontingenten?

Som medlem og hovedeier av en andel i et borettslag tilknyttet BORI, blir årskontingenten betalt av borettslaget hvis du eier boligen pr 1.1 inneværende år. Dersom det er flere som eier andelen sammen, vil medeier(e) bli belastet for årskontingenten via felleskostnadene med forfall i februar måned hvert år.

Jeg bor i et sameie hvor BORI er forretningsfører, må jeg betale medlemskontingenten jeg har mottatt?

Ja, du må selv betale årskontingenten du har mottatt.

Det som avgjør om du skal betale kontingenten selv eller ikke, er om du bor i et tilknyttet borettslag/sameie, det vil si der det kreves medlemskap i BORI for å eie boligen. Bor du ikke i et borettslag/sameie hvor det kreves medlemskap, må du selv innbetale medlemskontingenten.

De medlemmene som får tilsendt årskontingenten, bor ikke i et tilknyttet borettslag/sameier.

Jeg får ikke logget med på Nabonett. Hva gjør jeg?

Nabonett er det nye stedet hvor beboere og medlemmer kan se opplysninger om bolig og medlemskapet. Plattformen er fortsatt under utvikling og det vil være begrenset hva du kan se.

Trenger du opplysninger i mellomtiden, send en e-post til medlem@bori.no eller ring 63 89 02 00.

Første gang du logger på Nabonett må du opprette en bruker. Det gjør du på følgende måte:

Klikk deg inn på Nabonett
Registrer ny bruker ved å trykke på «Registrer deg nå» (dette gjelder kun første gangen du skal logge deg inn)
Fyll inn e-post og trykk på «send bekreftelseskode på e-post»
Fyll inn din mottatte 6-sifrede bekreftelseskode
Klikk på Verify code
Fyll inn resterende tomme felter/velg deg eget passord og trykk «fortsette»
Bekreft at du er deg gjennom BankID
Nå er din bruker registrert og du skal ha fått tilgang til din medlemsinformasjon (foreløpig kun medlemsbevis).

Hvor finner jeg mitt medlemsbevis?

Det finner du inne på Nabonett. Har du ikke tilgang til internett og du trenger bekreftelse på medlemskapet ditt, send en e-post til medlem@bori.no eller ring 63 89 02 00.

Tilbake til toppen^

Overføring av medlemskap og ansiennitet

Min far er død og han står registrert med medlemskap hos BORI, hva gjør jeg?

Medlemskapet med ansiennitet blir ansett som et verdipapir og blir derfor ikke automatisk stoppet ved et dødsfall. Her må etterlatte/arvingene avgjøre om de ønsker å overføre medlemskapet til noen i familien eller si opp medlemskapet.

Overføring av medlemskapet er kostnadsfritt. Den som overtar medlemskapet vil få overført ansienniteten som er blitt opparbeidet, men ikke lengre enn sin egen fødselsdato.

Det er også mulighet for å dele ansienniteten på flere personer i familien – les mer om BORI Familie her.

Kommer dere fram til at dere ønsker å si opp medlemskapet, gjøres det skriftlig.

NB! Ved overføring eller utmelding knyttet til dødsfall må det skifteattest vedlegges og alle arvinger som er oppført på skifteattesten må samtykke i overføringen eller utmeldingen. Dette fordi medlemskapet er å anse som et verdipapir pga. ansienniteten.

Kan jeg som eier av en bolig i et borettslag overføre eller bytte medlemskapet med barn eller barnebarn?

Nei, så lenge du bor i en leilighet i et borettslag som er tilknyttet boligbyggelaget, er medlemskapet knyttet til boligen og kan ikke overføres andre.

Kan medlemskapet overføres til andre?

Ansiennitet/medlemskap kan overføres mellom nære slektninger i rett oppad og nedadstigende linje. Dette vil for de fleste bety barn/adoptivbarn eller barnebarn, samt foreldre og besteforeldre. Medlemskapet kan også overføres mellom søsken og ektefelle/partner.

Min tante er død og jeg er enearving. Jeg har bodd hos henne de siste årene, kan jeg arve hennes medlemskap?

Ja, dersom du kan dokumentere at du har bodd på samme adresse over lengre tid og ditt forhold til henne kan betegnes som i et fosterbarns sted, eller du kan fremvise gyldig testamente.

Hvordan overfører jeg medlemskapet mitt?

Du må sende inn et søknadskjema til BORI enten på medlem@bori.no eller pr. post.

Skjema for å overføre hele medlemskapet til en person finner du her, og skjema for å overføre deler av ansiennitet til flere personer finner du her.

Hvem kan jeg overføre medlemskapet mitt til?

Et medlemskap i BORI kan overføres til nærmeste familie, f.eks. egne eller ektefelles slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, fosterbarn, søsken, barnebarn eller til en som i de to siste årene har hørt til samme husstand som eieren av medlemskapet.

Et familiemedlem og jeg har begge medlemskap hos BORI, kan vi bytte medlemskap?

Ja, det kan dere, forutsatt at ingen av dere bor i en leilighet tilknyttet BORI. Fyll ut et skjema for hvert medlemskap og send inn til BORI enten på medlem@bori.no, faks eller pr. post. Se overføring av medlemskap for mer informasjon.

Dersom jeg overfører mitt medlemskap til mitt barnebarn, beholder da mitt barnebarn min ansiennitet?

I hht. BORIs vedtekter kan ikke en person få ansiennitet fra før sin egen fødselsdato. Dermed vil en evt. lang ansiennitet bli kortet ned til barnebarnets fødselsdato. For å unngå miste ansiennitet ved avkortning til barnebarnets fødselsdato – se BORI Familie.

Jeg bor i et BORI tilknyttet borettslag, kan jeg overføre mitt medlemskap?

Nei, hvis medlemskapet er knyttet til en andel i et borettslag tilknyttet boligbyggelaget, kan medlemskapet kun overføres sammen med andelen. Med andre ord; medlemskapet følger leiligheten, og derfor må begge overføres sammen.

Kan jeg få tilbakeført medlemskapet mitt om ikke familiemedlemmet lenger vil være medlem?

P.t. er det i BORI ingen maksimum antall overføringer av medlemskap. Dermed kan medlemskapet overføres tilbake til deg om det er ønskelig.

Jeg overførte mitt medlemskap til min sønn. Deler av ansienniteten ble slettet fordi jeg hadde lengre ansiennitet enn hans alder. Kan jeg få de årene tilbake nå som dere har BORI Familie?

Nei, det kan du dessverre ikke. BORI Familie trådde i kraft 11. mai 2020, og det vil ikke være tilbakevirkende kraft på overføringer som ble foretatt før denne datoen.

Jeg har 27 års ansiennitet som jeg kunne tenke meg å overføre til mine tre barnebarn. Må jeg dele likt med ni år til hver?

Du kan dele ansienniteten på barnebarna akkurat som du vil. Ni år til hver, for eksempel. Eller 12, åtte og syv år til hver. Du velger den fordelingen du finner best og riktigst.

Jeg har lang ansiennitet i BORI som jeg aldri kommer til å benytte. Jeg har ingen livsarvinger og har heller ikke lyst til å overføre den til noen andre i familien. Kan jeg dele ansienniteten på mine to beste venner?

Ansiennitet i boligbyggelaget kan bare overføres til familie eller samboende. Venner faller ikke inn under ordningen.

Vi er et par som har vært samboende i noen år. Leiligheten er knyttet til mitt BORI-medlemskap med en ansiennitet på nærmere 30 år. Nå skal vi gå hver til vårt, og jeg synes det ville være rettferdig om jeg kunne overføre noe av min ansiennitet til ham. Kan jeg det?

Hvis du tenker å bli boende i leiligheten, er det ingen ting du kan gjøre, siden ansienniteten er knyttet til andelen din i borettslaget. Hvis du derimot tenker å flytte, og ikke har kjøpt en annen BORI-leilighet, kan du overføre så mange år som du ønsker til din samboer.

Jeg har 44 års ansiennitet som jeg ønsker å gi videre til mine 2 barnebarn på 10 og 14 år. Kan jeg dele den likt slik at de får 22 års ansiennitet hver?

Heldige barnebarn! Men de får ikke ansiennitet lenger tilbake enn til eget fødselsår, altså ti og 14 års ansiennitet. Det betyr at du har 20 år igjen som du kan bruke selv, eller gi bort til andre familiemedlemmer.

Min datter bor i et BORI-borettslag og ønsker å overta en større leilighet i laget, som hun vet blir ledig snart. Hun har imidlertid for kort ansiennitet til å ta den på forkjøpsrett. Kan jeg overføre de årene hun trenger fra min ansiennitet?

Siden hun allerede bor i et tilknyttet borettslag og har en andel knyttet til den boligen, kan hun dessverre ikke motta deler av din ansiennitet.

Jeg arvet 30 års ansiennitet fra bestemoren min for et par år siden fordi jeg var det eldste barnebarnet. Kan jeg gi bort halvparten til lillebroren min?

Det går helt fint. Med BORI Familie kan du dele ansienniteten med broren din slik du vil.

Jeg har ingen egne barn, men er onkel til to flotte nevøer som nærmer seg alderen for å kjøpe egen bolig. Kan jeg overføre mitt medlemskap og min ansiennitet til dem?

I utgangspunktet kan du bare overføre til nære familiemedlemmer. Nevøer og nieser faller dermed utenfor i første omgang. Løsningen her er imidlertid å overføre hele medlemskapet til den ene av guttenes foreldre, altså din bror eller søster, som så igjen kan overføre en halvpart videre til hvert av sine barn.

Vi har arvet en borettslagsleilighet etter vår bestemor. I hennes BORI-medlemskap ligger nærmere 60 års ansiennitet. Arver vi ansienniteten også, og kan vi eventuelt dele den mellom oss barnebarna?

Det går ikke an å dele ansienniteten hvis en av dere blir boende i leiligheten. Men hvis dere selger boligen, kan dere dele bestemors ansiennitet mellom dere som dere ønsker.

Jeg bor i et BORI-borettslag og har 40 års ansiennitet. Kan jeg dele denne på mine to barn?

Dessverre. Ordningen gjelder ikke hvis medlemskapet ditt er knyttet til boligen du bor i nå.

Jeg har syv års ansiennitet. Kan jeg dele den likt mellom mine to barn?

Du kan kun overføre hele år, så lenge medlemskapet ikke er knyttet til et dødsbo. Du må enten overføre tre år til den ene og fire år til den andre, ellers kan du gi bort tre år til dem hver og beholde ett år selv.

Jeg skal få ni år av ansienniteten til min mor. Hun har sendt inn søknadsskjema. Jeg er ikke medlem av BORI fra før. Hvor fort kan jeg melde forkjøpsrett på en bolig?

Du må vente til du har fått en bekreftelse fra BORI at ansienniteten er overført til deg. Den blir sendt til deg så snart vi ser at du har innbetalt fakturaen vi sendte til deg på den lovpålagte andelskapitalen og årskontingenten. Jo, fortere du betaler fakturaen, jo fortere kan du melde forkjøpsrett på en bolig.

Jeg vil overføre 30 år av min ansiennitet til min datter. Hvordan gjør jeg det?

Du må fylle ut et søknadsskjema som du sender inn til BORI. Det finner du her. Når BORI mottar søknaden, vil det bli sendt en faktura til datteren din på den lovpålagte andelskapitalen og medlemskontingenten for inneværende år. Når fakturaen er innbetalt, vil 30 år av din ansiennitet bli flyttet over til det nye medlemskapet til din datter.

Vår far gikk bort i vinter, og det står et medlemskap i hans navn med en ansiennitet på 45 år. Vi er to søsken som ønsker å overta medlemskapet. Kan vi dele ansienniteten?

Ja, dere kan dele ansienniteten likt da medlemskapet er knyttet til et dødsbo – 22,5 år på hver. En av dere vil beholde det opprinnelige medlemsnummeret, mens den andre må opprette et nytt medlemskap. Når det er gjort, vil vi fordele ansienniteten likt på dere.

Jeg skal få 11 års ansiennitet av min bror, og han skal beholde resten selv. Beholder han medlemsnummeret? Deler vi det?

Broren din beholder medlemsnummeret sitt. Du vil få ditt eget medlemsnummer etter at du har innbetalt andelskapitalen og medlemskontingenten.

Tilbake til toppen^

Felleskostnader

Hvordan opprette avtalegiro?

Avtalegiro opprettes i nettbanken, eller ved å ta kontakt med sin egen bank. Som kidnummer benyttes et av kidnummerene som står på et tidligere utsendt krav.

Hvordan opprette eFaktura?

For å få kravet på eFaktura må du gi en generell aksept i nettbanken/bank. Dette omtales som «Ja takk til alle» eller Alltid eFaktura, avhengig av hvilken bank eller betalingsapp man har.

Hva skjer hvis jeg ikke betaler felleskostnadene?

Når felleskostnader ikke betales innen forfall sendes det ett inkassovarsel. Deretter går saken til vårt inkassofirma for videre oppfølging. Det påløper renter og gebyrer som må betales i slike saker. Har du betalingsproblemer så ta kontakt med boligbyggelaget.

Jeg har mottatt et inkassovarsel.

Inkassovarsel er en purring med varsel om at kravet vil gå til inkasso dersom kravet ikke er betalt etter inkassovarselet sin forfallsdato.

Kravet mitt har gått til inkasso. Hvem kontakter jeg?

Har kravet gått til inkasso, send en forespørsel til Boliginkasso AS ved: kundeservice@boliginkasso.no

Jeg har betalt et krav dobbelt. Hva gjør jeg?

Dersom du har betalt et krav dobbelt vil beløpet legge seg på neste månedskrav, dersom det er ønskelig med tilbakebetaling, ta kontakt på felleskostnader@bori.no.

Jeg er medeier og har mottatt varsling om felleskostnader. Hvorfor?

BORI BBL sender regelmessig ut krav på felleskostnader for boligen du er medeier i. Frem til nå har kravet gått til den ene eieren, men på grunn av regelendringer må vi fremover også informere alle som er medeiere om krav som sendes ut. Så lenge fakturamottakeren betaler kravet, trenger ikke du å foreta deg noe.

Tilbake til toppen^

Om borettslag

Hva er borettslag?

Et borettslag er et samvirke av andelseiere. Alle med bolig i et borettslag eier en andel av bygget. Alle andelseierne betaler sin del av gjeld, felles strøm, utgifter til kommunale avgifter og annet som fellesskapet står for. Dette er det boligbyggelagene, som borettslagets forretningsfører, som krever inn. Det er borettslaget som “drifter” boliggården og som fører regnskapet, eller som oftest får et boligbyggelag til å håndtere for seg. Styret i borettslaget sørger for den daglige driften, og på de årlige generalforsamlingene har alle andelseierne rett til å stemme over ulike saker og pengebruk. Her er det demokratiet som gjelder.

Andelseierne står selv ansvarlig for vedlikehold av sin bolig, mens det er borettslaget som har ansvar for fellesområdene. Alle borettslag har egne vedtekter, noen har også husordensregler. Dette er regler for støy, grilling, parkering og liknende.

Naboen spiller plagsomt høy musikk, hva gjør jeg?

Ring på og fortell på en hyggelig måte at du plages, inviter naboen eventuelt med til din leilighet for å høre hvordan musikken høres ut hos deg. Prøv alltid med det gode først, kanskje skyldtes det bare ubetenksomhet hos naboen? Dersom dette ikke virker, send skriftlig klage til styret som skal følge opp saken i forhold til den aktuelle andelseieren. Få eventuelt med underskrift fra andre naboer og eventuelle vitner. I ekstreme tilfeller om natta/i helgene kan det være nødvendig å ringe til politiet.

Kan min kjæreste med barn flytte inn hos meg?

Ja, dette kalles å ta noen opp i husstanden og krever ikke godkjenning fra borettslaget.

Kan jeg skaffe meg en hund eller katt?

Spør styret om reglene for dyrehold i deres borettslag. Noen borettslag har også regler om dette nedfelt i vedtekter eller husordensreglene sine. Mange steder er hundehold tillatt på bestemte betingelser (f.eks. at hunden skal gå i bånd på borettslagets område). De fleste steder skal det søkes skriftlig. Hvis du har felles oppgang med andre, spør dem gjerne på forhånd om de er allergiske eller har andre innvendinger.

Vi trenger mer plass, kan vi bygge på?

Påbygging må godkjennes av generalforsamlingen i borettslaget med 2/3 flertall, og saken må stå nevnt i innkallingen. Ta kontakt med styret og undersøk om andre har gjort/har planer om det samme. Før en konkret søknad sendes styret bør du selv ha undersøkt med kommunen hvilke krav som stilles, få utarbeidet tegninger osv. Kommunen vil be om borettslagets samtykke før de behandler en eventuell byggesøknad.

Må vi kontakte styret i borettslaget før vi pusser opp?

Vanlig oppussing (tak, vegger, gulv) står du helt fritt til å gjøre. Vær oppmerksom dersom du skal pusse opp badet, da bør du kontakte styret som kan ha rutiner eller tips om utføringen som sikrer at det ikke blir lekkasjer. Slikt arbeid skal utføres av fagfolk med såkalt «våtromssertifikat». Spør styret om de praktiserer refusjon av elementer fra baderomsoppussingen slik som bytte av sluk eller lignende.

Jeg tror det er fuktskade på badet mitt, hva gjør jeg?

Ta kontakt med styret og beskriv problemet. Det er viktig at eventuelle fuktskader undersøkes grundig. Hva som skal gjøres i neste omgang og hvem som skal bekoste det, avhenger av hva en finner ut er årsaken til fuktigheten. Uansett er det svært viktig at du sier ifra om slike problemer, vann på avveier kan bli dyrt! Inspiser badet jevnlig – se etter om tapeten løsner, om det er fuktighet som ikke forsvinner fort eller om det lukter vondt på badet.

Varmtvannsberederen fungerer ikke ordentlig, dekkes dette av borettslaget?

Vedlikehold og utskifting av varmtvannsberedere er normalt andelseierens ansvar, men sjekk borettslagets vedtekter. Ta kontakt med styret, kanskje har de faste fagfolk/firmaer de bruker til slike jobber. Ta alltid kontakt med styret før du bestiller arbeid du tror eller mener borettslaget skal betale!

Det kjøres og parkeres unødvendig på gangveier og ved inngangspartier i borettslaget, hva gjør jeg?

Spør styret om hvilke regler som gjelder for kjøring og parkering. Henstill eventuelt til styret om å innskjerpe reglene overfor beboerne. Kanskje kan du selv tenke deg å arbeide med problemet og delta i et parkeringsutvalg?

Jeg har ikke helse til å delta på dugnad, hva gjør jeg?

Dugnad er frivillig, og innsatsen vil alltid måtte stå i forhold til den enkeltes alder, helse osv. Dersom du ikke klarer å male, kan du kanskje koke kaffe eller steke vafler? Gi gjerne styret beskjed hvis du ikke har mulighet, kanskje har de en god idé til hva du kan bidra med likevel? Utvendig vedlikehold er borettslagets ansvar, og det kan ikke kreves inn betaling fra de som ikke har vært med på dugnaden (men det kan utbetales en godtgjørelse til de som var med å bidra). Dugnader er ofte hyggelige og sosiale, og sparer borettslaget for utgifter og holder felleskostnadene nede.

Hva gjør jeg hvis jeg blir skadet under en dugnad i borettslaget?

Borettslaget kan tegne dugnadsforsikring som skal dekke eventuelle økonomiske tap som kan forekomme etter slike skader. Spør styret om ditt borettslag har slik forsikring.

Kan jeg selge leiligheten min til hvem jeg vil?

Andelseiere i borettslaget, og dernest i boligbyggelaget, har såkalt forkjøpsrett i de fleste borettslag. Det innebærer at hvis du selv finner en kjøper må du ta forbehold om at noen kan komme til å bruke sin forkjøpsrett, dvs. tre inn i «kjøpers sted» (de må betale den avtalte kjøpesummen og forholde seg til eventuelle andre elementer som er avtalt mellom kjøper og selger). Kontakt oss for nærmere informasjon om reglene, eller les mer her.

Kan jeg leie ut boligen min?

Lov om burettslag definerer reglene for utleie, også kalt bruksoverlating (tidligere kalt fremleie).

Etter ny lov har du en eksklusiv borett. Vi omtaler det nå som bruksoverlating eller utleie av boligen når du ikke kan bruke boligen selv.

Hvis du selv bor i boligen, har du rett til å overlate bruken av deler av boligen til andre. Noen søknad til styret er ikke nødvendig.

Hvis du derimot skal leie ut hele boligen, må du alltid søke om dette. Du vil ha rett til godkjenning i de fleste tilfeller:

Tre års utleie
Har du selv eller en nærstående bodd i boligen i minst ett av de to siste årene, kan boligen leies ut for en periode på opp til tre år. Du trenger i disse tilfellene ikke å oppgi noen grunn til bruksoverlatingen.

Særlig grunn
Hvis du ikke har bodd i boligen selv i ett av de siste to årene, er det tillatt å leie ut boligen hvis du har en særlig grunn (som er nevnt i loven §5-6).

Slektninger
Du har rett til å overlate bruken av boligen til slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, dvs. til egne barn eller foreldre. Slik bruksoverlating er det ingen tidsbegrensning for.

Midlertidig borte
Hvis du må være borte midlertidig grunnet arbeid, sykdom, utdanning eller andre tungtveiende grunner, er det tillatt å overlate bruken til andre.

Nekting
Borettslaget kan nekte å godkjenne bruksoverlatingen, men det er bare hvis forhold ved brukeren gir saklig grunn til det. For eksempel hvis brukeren er en notorisk bråkmaker, eller at kravene til bruksoverlating ikke er oppfylt.

Nyttige lenker:

– «Overlating av bruken til andre» i Lov om Burettslag her

– Skatteetatens skjema for utleie mv. av fast eiendom RF-1189B kan lastes ned her

Vi har fått klager på at barna våre og deres venner har gjort hærverk i gården, hva gjør vi?

Andelseier har også ansvar for problemer på borettslagets område som skyldes hans/hennes husstand, samt venner og andre besøkende. Med andre ord gjelder de samme reglene for dine barn, venner eller gjester, som for deg som andelseier.

Min gamle mor trenger tilsyn, kan hun flytte inn hos meg?

Ja, dette kalles å ta noen opp i husstanden og krever ikke godkjenning fra borettslaget.

Vi vil gjerne rive en vegg, har vi lov til det?

Undersøk først med styret/vaktmester om dette er en bærevegg som ikke kan fjernes uten at bæringen erstattes. Fjerning av en vegg er en ombygging som krever borettslagets godkjenning. Forhør deg med styret om de har hatt lignende saker før, eller om dette må opp på en generalforsamling. Søk skriftlig, og vedlegg tegning som viser hva du ønsker å gjøre.

Hvor er borettslaget forsikret og hvor finner jeg polisenummeret?

Boligselskapet har i årsberetning / innkalling til generalforsamlingen opplyst hvilket forsikringsselskap det har avtale med, her er også angitt polisenummer.

Glasset i et vindu i min bolig har sprukket, dekkes dette av borettslagets forsikring?

Forsikringen dekker stort sett for bruddskader i vindusglass tilhørende boligselskapsboliger/bygninger. Forutsetter at reparasjonskostnadene overstiger egenandel. Årsak til sprekker kan være spenninger i glasset som oppstår pga. store temperaturforskjeller. Ta kontakt med ditt styre for å melde inn skaden.

Oppvaskmaskinen lekker og har skadet gulvet, dekkes dette av borettslagets forsikring?

Selv om oppvaskmaskin som oftest er å regne som innbo, dekker forsikringen til boligselskapet for vannskader som blir påført fast innredning, gulv og eventuelt vegger. Forsikringen dekker ikke reparasjon av lekkasjen eller skade på oppvaskmaskinen om den ikke er fullstendig integrert. Eier av bolig kontakter leverandør av oppvaskmaskin dersom feil på maskinen/reklamasjon.

Taket på badet mitt flasser, hva gjør jeg?

Flassing i himling eller utslag av svertesopp skyldes som oftest høy luftfuktighet. Det må være tilstrekkelig med ventilasjon i rommet, dvs. luft inn og luft ut for å holde luftfuktigheten nede. Forsikringen dekker ikke for den type skade.

Dersom det oppstår blærer i malingen er det et tegn på at det lekker fra leiligheten over, og her vil forsikringen dekke for følgeskader til annen boenhet. Styret i boligselskapet bes kontaktet for å avklare om en hendelse er som et resultat av lekkasje fra leiligheten over eller om det lekker fra innstøpte rør.

Etter tordenvær fungerer ikke varmekablene på badet mitt, dekkes dette av borettslagets forsikring?

Forsikringen dekker stort sett for brudd på varmekabler etter det som kalles elektrisk fenomen, men det er avkortning i erstatning dersom varmekabel er av eldre årgang. Elektriker må kontaktes av beboer eller boligselskap for å foreta feilsøk og angi årsak. I noen tilfeller kan det være termostat som er ødelagt, og utskiftning av denne inngår ikke i forsikringen.

Har jeg innboforsikring gjennom borettslaget/sameiet?

Nei, innbo forsikring må du selv ordne. Er du medlem i BORI kan du tegne innboforsikring via Forsikringer for medlemmer.

Har jeg bygningsforsikring gjennom borettslaget/sameiet?

Ja. Styret er pliktig til å tegne en bygningsforsikring. Ta kontakt med styret i borettslaget/sameiet for mer informasjon.

Som hovedregler er det styret som skal melde inn eventuell skade på borettslagets/sameiets vegne.

Tilbake til toppen^

Boligbyggelag

Hva er et boligbyggelag?

Lov om bustadbyggjelag, § 1-1, beskriver boligbyggelag slik: Under 2. verdenskrig ble hele byer i Norge ødelagt og boliger ble rett og slett jevnet med jorden. Få boliger ble gjenreist under krigen og så å si ingen bygget.

Da krigen tok slutt, var det en prekær mangel på boliger til folket. Samtidig økte andelen fødsler og flere flyktninger kom hjem igjen. Befolkningsøkning kombinert med boligmangel førte til at noe måtte gjøres.

For å få fart på utbyggingen, var det mest effektivt å organisere den. Dermed så boligbyggelagene dagens lys.

36 boligbyggelag ble stiftet i 1946. Med hjelp fra stat og kommune skulle de lokale boligbyggelagene sørge for en sosial boligbygging, tilrettelegging og husing av befolkningen i Norge.

I 1946 ble også Norske Boligbyggelags Landsforbund stiftet, det samme ble Husbanken. Husbanken ble staten sitt redskap for å finansiere boligutbyggingen når landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig.

Det var også i etterkrigsårene at den “norske modellen” om sosial boligpolitikk og “eie fremfor å leie”, oppsto.

Selv om den organiserte boligbyggingen virkelig skjøt fart etter krigen, oppsto denne organisasjonsformen egentlig lenge før den tid.

Tidlig på 1900-tallet ble boliger bygget i regi av samvirkelag. Ofte oppførte disse lagene kun ett eller få prosjekter, som de forvaltet etter bygging.

Etterhvert stoppet nybyggingen opp, samvirkene var redd nye prosjekter ville true de eksisterende boligkompleksene, og dermed påvirke økonomien. De valgte derfor å bremse byggingen, for å ikke tape masse penger.

Dette førte til en uheldig situasjon. At samvirkene kunne bremse utbyggingen, styre økonomien og styre boligkompleksene selv, påvirket boligforsyningen.

Løsningen ble å legge bygging og forvaltning til et boligbyggelag og eierskapet til borettslag.

Denne formen har gjennom årene blitt modernisert og i 1960 kom det som på folkemunne kalles borettslovene.

“ Med bustadbyggjelag er meint eit samvirkeføretak som har til hovudføremål å skaffe bustader til andelseigarane gjennom burettslag eller på anna vis og å forvalte bustader for andelseigarane..”

Enkelt forklart så er et boligbyggelag et samvirke. Det vil si en organisasjon hvor også medlemmene er eiere og styrer organisasjonen. Med andre ord jobber et boligbyggelag for å fremme sine medlemmers interesse. Dette gjør de gjennom å bygge boliger, gjerne rekkehus og blokker, som så selges til medlemmer i boligbyggelaget.

Videre organiseres boligene i et borettslag eller sameie, hvor boligbyggelaget er tjenesteleverandør. Dette er tjenester som regnskapsføring, bygningsforsikring, økonomisk rådgivning, håndtering av lån og innkreving av fellesutgifter.

Kjøperne av boligene blir andelseiere i borettslaget eller seksjonseiere i et sameie, hvor boligbyggelaget ofte er forretningsfører.

Boligbyggelagene ble opprettet etter 2. verdenskrig, når boligmangelen var stor og dugnad måtte til for å skaffe boliger til folk i hele Norge. I dag er hensikten å bidra til “eie fremfor leie” og boligbyggelagene er med på å sikre boliger til fornuftige priser. De er også en stor bidragsyter når det kommer til å bygge nok boliger til å møte befolkningsveksten.

I tillegg har boligbyggelagene et videre ansvar når boligen er bygget, som tjenesteleverandør.

Et boligbyggelag er avhengig av medlemmene sine, fordi det er medlemmene som eier boligbyggelaget. Og det er medlemmene som først får mulighet til å kjøpe boliger som boligbyggelagene har bygget eller skal bygge, via såkalt forkjøpsrett.

I dag er det i overkant av 40 boligbyggelag i Norge.

Hvordan oppsto boligbyggelag?

Under 2. verdenskrig ble hele byer i Norge ødelagt og boliger ble rett og slett jevnet med jorden. Få boliger ble gjenreist under krigen og så å si ingen bygget.