Boligselskapenes ansvar for is og snø

Snømåking

Det er ledelsen i et boligselskapene, det vil si styret, som er ansvarlige for vedlikeholdet av eiendommen. Slikt vedlikehold er blant annet snømåking som knytter seg til fellesarealer. Denne plikten ivaretar styret normalt ved å organisere snøryddingen, gjerne via et vaktmesterselskap. Enkelte steder er det også naturlig å ha varmekabler som sørger for at is og snø smelter.

Når det gjelder snøbrøyting på arealer som er tilknyttet beboernes boenheter, kan det stille seg annerledes. Særlig gjelder dette for flermannsboliger og rekkehus, som gjerne er organisert som eierseksjonssameier. Her er det beboerne selv som har ansvar for snøbrøyting av beboerens eksklusive areal som er organisert som tilleggsdel til seksjonen. Hva som er seksjonert som tilleggsdel fremgår av seksjoneringen. Det samme gjelder balkonger som beboeren har eksklusiv adkomst til også i blokkleiligheter, selv om de skulle være definert som fellesareal. Dette er gjerne inntatt i vedtektene.

Det er videre lurt å undersøke hvilke arealer som er på boligselskapets tomt, og hvilke arealer som er offentlig eid. Typisk kan adkomstvei og snuplass inne på boligselskapets område være eid av kommunen. Da er det i utgangspunktet kommunen som har ansvar for snøbrøyting, med mindre annet er bestemt.

Snø og is på fortau

Selv om fortauet utenfor boligkomplekset er eid av kommunen, kan likevel boligselskapet ha ansvar for måking og strøing. Politivedtektene, som vi vil komme tilbake til nedenfor, kan nemlig regulere at styret i boligselskapene er ansvarlig for strøing og snømåking av fortauet utenfor bygningen. Dette varierer fra kommune til kommune. At styret er pålagt slikt ansvar er blant annet bestemt i Oslo, innenfor ring 1. Det er derfor veldig viktig at styrene sjekker politivedtektene i sin kommune.

Snøras og istapper

Som nevnt er det styret i sameier og borettslag som er ansvarlig for å organisere vedlikehold av eiendommen. I tillegg til den generelle vedlikeholdsplikten som fremgår av lov og vedtekter, finnes det som nevnt gjerne regler for dette i den aktuelle kommunenes politivedtekter.

Som det fremgår ovenfor har blant annet Oslo kommune strenge regler for dette. I politivedtektene er det vedtatt regler kalt «Gårdeiers særlige plikter» som blant annet regulerer plikten til å sikre og fjerne rasfarlig snø og is på tak. I tillegg har gårdeierne en alminnelig plikt til ikke å utsette andres liv og eiendom for fare. Dette er blant annet fastslått i en dom fra Høyesterett.

Når det er fare for snøras og løse istapper må boligselskapet etter nevnte regler påse for at fotgjengere ble tilstrekkelig varslet om faren. Dette skal varsles med rasfare- og varselskilt og avvisere. Det er naturlig

nok ikke tilstrekkelig å kun varsle forbipasserende, og la faren bli værende. Boligselskapet må også sørge for at is og snø er fjernes så langt det er mulig. Blant annet er det i noen kommuner regulert at snø og is skal fjernes så snart som mulig, og ikke senere enn syv dager.

Det å unnlate fjerning av snø og is fra tak, dermed ikke sørge for aktsom ivaretakelse av plikten.  kan være straffbart. Overtredelse av disse reglene kan føre til bøter, men det finnes også saker hvor man er idømt fengselsstraff.

Sett dere inn i regelverket som gjelder!

Styret i boligselskapene og evt. gårdeiere bør altså sette seg grundig inn i hvilke regler som gjelder, og om det er noen særregler for den aktuelle kommunen. Styret må forsikre seg om at de har gjort det de skal med tanke på varsling, sikring og brøyting. Det er også viktig at det arbeidet som gjøres er godt dokumentert dersom det skulle oppstå en ulykke. Beboerne har videre et felles ansvar for å si ifra hvis man oppdager fare for sikkerhet som bør tas tak i av styret.

Styret bør som alltid påse at det foreligger dekkende ansvarsforsikring. Ikke nøl med å ta kontakt med oss dersom dere trenger veiledning eller råd hva gjelder ansvarsfordeling som omtalt i denne artikkelen.