Generalforsamling, er det noe vits i å møte opp?

Først en kort oppklaring: Det årlige møtet for alle eierne heter generalforsamling i borettslag og årsmøte i sameier. I prinsippet er det samme sak, nemlig det øverste organet og det møtet som behandler regnskap, budsjett, vedtekter og valg av styre.

Mytene om generalforsamlinger er mange. De vanligste handler om at det er her de møtes, kranglefantene, surpompene og folk som skal ta igjen for at de ikke har noe de skulle ha sagt hjemme eller på jobben. Drømmer du om endeløse diskusjoner om bagateller, og debattnivå på nederste hylle, er det hit du skal gå.

Vi i BORI er forretningsfører for borettslag og sameier over hele Norge, og vi deltar på hundrevis av generalforsamlinger og årsmøter hvert år. Sannheten er at de aller fleste er hyggelige, ordentlige og ganske korte, noen er direkte kjedelige, mens noen ganske få er både dramatiske og høytempererte.

Tre gode grunner til å møte opp

For det første: Generalforsamlingen/årsmøtet er det øverste bestemmende organet i borettslaget eller sameiet. Det er her man får innsyn i regnskapet og budsjettet, det er her man diskuterer og vedtar endringer i vedtektene, og det er her man velger styre. Alle eiere har stemmerett og rett til å komme med forslag til vedtak. Det er litt som ved kommune- og stortingsvalg; den som ikke møter opp og avgir sin stemme, har liten grunn til å klage etterpå.

For det andre: Det er bare her du kan påvirke det som skjer i borettslaget eller sameiet. De aller fleste har meninger om hvordan ting bør være, om bruk av fellesarealer, om parkering, om lekeplasser, om ro og orden og tusen andre ting. Hvis du ønsker å forandre på noe, er generalforsamlingen stedet å ta diskusjonen. Alle eiere har rett til å sende inn forslag til behandling, alle har møterett og alle har stemmerett.

For det tredje: Det er generalforsamlingen eller årsmøtet som velger styret. Styret er de som tar seg av den daglige driften av borettslaget eller sameiet mellom to generalforsamlinger. Og det er bare på generalforsamlingen du kan påvirke hvem som skal sitte i styret det neste året.

En god grunn til å holde seg unna

Alle er tjent med at generalforsamlingen eller årsmøtet gjennomføres i verdige former, og saker som skal behandles bør være av så generell og allmenn karakter som mulig. Generalforsamlingen er ikke et sted for personangrep og naboklager, så hvis du har planer om å få slutt på husbråket i naboleiligheten eller matlukta fra dem under, så er ikke generalforsamlingen stedet å ta den diskusjonen.

Hva skjer? Og hvordan?

Det finnes klare regler for gjennomføring av generalforsamling og årsmøte. Her er de viktigste:

• Innkalling skal sendes ut minst åtte, men ikke mer enn 20 dager før møtet.
• Alle beboere/eiere med kjent adresse skal kalles inn.
• Møtet må avholdes innen utgangen av juni.

På møtet skal disse sakene behandles:

• Årsberetning fra styret
• Årsregnskap
• Valg av styremedlemmer
• Saker fra styret og beboerne

Les også: Er styreverv noe for deg? 

Flertallet bestemmer alltid

Generalforsamlingen eller årsmøtet treffer vedtak gjennom avstemning. De fleste sakene krever bare simpelt flertall, altså at forslaget med flest stemmer vinner. I enkelte saker, som vedtektsendringer eller saker som krever ekstraordinære investeringer, kreves det kvalifisert flertall, altså et flertall på to tredeler av stemmene. Slike saker kan for eksempel være bygging av balkonger eller installering av heis.

Klart du bør møte opp

De aller fleste sakene som tas opp og avgjøres på generalforsamlingen eller årsmøtet angår deg personlig i større eller mindre grad. Enten det handler om økonomi eller vedtekter, så har det med livet i borettslaget eller sameiet å gjøre. På årsmøtet får du innsyn og oversikt. Du kan la din stemme bli hørt, eller du kan la være. Men møte opp, det bør du.