Buffer og sparekonto: Slik får styret bedre kontroll på økonomien
Uforutsette kostnader kan oppstå i alle borettslag og sameier. Med en god buffer på driftskonto og ekstra midler på sparekonto står styret bedre rustet til å håndtere vannlekkasjer, akutte reparasjoner, økte kostnader og forsinkede innbetalinger.
Selv om det er vanskelig å vite nøyaktig når en vannlekkasje, reparasjon eller prisøkning kommer, vet styret at slike kostnader kan oppstå.
Derfor er det viktig å ha økonomisk handlingsrom. Styrets ansvar er å sørge for forsvarlig drift og forvaltning av boligselskapet. Det innebærer blant annet å ta vare på bygningsmassen og eiendommen, planlegge nødvendig vedlikehold og sikre at boligselskapet kan betale regninger og andre forpliktelser etter hvert som de forfaller.
– En god buffer handler først og fremst om trygg økonomistyring. Når styret har penger på driftskonto, blir det enklere å håndtere økonomiske overraskelser. Da kan styret i større grad unngå hastetiltak som økte felleskostnader, kapitalinnkalling eller låneopptak, sier Ingvild Falkenberg Udahl, fagansvarlig for eierseksjonssameier i BORI.
Kapitalinnkalling betyr at eierne må betale inn et ekstra beløp til boligselskapet, i tillegg til de vanlige felleskostnadene.
Hvor stor buffer bør et borettslag eller sameie ha?
Tommelfingerregelen er å ha tilsvarende tre måneders felleskostnader på driftskonto. Det gir styret nok handlingsrom til å dekke uforutsette kostnader, eller tåle at noen beboere betaler sent.
Hvor stor buffer som er riktig for borettslaget eller sameiet, avhenger blant annet av:
- Størrelse på borettslaget eller sameiet
- Alder og teknisk tilstand på bygningsmassen
- Planlagt vedlikehold
- Faste kostnader
- Risiko for prisøkninger eller uforutsette hendelser
– Målet er ikke å ha mest mulig penger stående på driftskonto, men å ha nok til å dekke både løpende og uventede utgifter, sier Udahl.
Når bør boligselskapet bruke sparekonto?
Har boligselskapet mer penger enn det som trengs til løpende drift og anbefalt buffer, kan det være lurt å flytte overskuddet til en sparekonto med bedre betingelser.
En egen bufferkonto eller sparekonto gir bedre oversikt og gjør det enklere å skille mellom penger som brukes til daglig drift og midler satt av til fremtidige behov.
Hva kan styret gjøre hvis driftskontoen blir tom?
Blir driftskontoen helt eller delvis tom, må styret ta grep raskt for å sikre forsvarlig drift. Årsaken kan være uforutsette kostnader, mangelfull budsjettering eller utestående felleskostnader. Styret fastsetter som hovedregel nivået på felleskostnadene.
Ved akutt behov er de vanligste tiltakene:
- Justering av felleskostnader
- Ekstraordinær innbetaling av felleskostnader (kapitalinnkalling)
- Låneopptak ved større vedlikehold eller uforutsette kostnader
- Bistand fra forretningsfører til vurdering av tiltak
Sjekkliste for buffer og sparing i boligselskapet
Styret bør gå gjennom behov for buffer og sparing minst én gang i året, gjerne i forbindelse med budsjettarbeid, regnskapsgjennomgang eller planlegging av vedlikehold.
-
Sjekkliste for styret:
- Finn ut hvor mye tre måneders felleskostnader utgjør.
- Sjekk om dette beløpet står tilgjengelig på driftskonto.
- Vurder om midler utover dette bør settes på sparekonto.
- Se bufferen i sammenheng med vedlikeholdsplan og forventede kostnader.
- Ta kontakt med forretningsfører og be om råd hvis boligselskapet har lite penger til løpende utgifter.
Trenger styret hjelp med økonomien?
God økonomistyring gir tryggere drift og færre overraskelser. BORI kan hjelpe styret med rådgivning, budsjett, forretningsførsel og oppfølging av kontoer for borettslag og sameier.
Les mer i Styrehåndboken, eller ta kontakt med BORI for hjelp med buffer, sparekonto eller likviditet.
Flere artikler
En markedsdag for mer enn gode kupp
Da Sagdalen Borettslag på Strømmen inviterte til markedsdag for første gang, var målet større enn å gi brukte ting nye eiere. Styret ønsket å skape en møteplass der naboer kunne bli bedre kjent.
Fersk i styret: Din guide til de første ukene
Du har nylig blitt valgt inn i styret. Sakslisten er lang, dokumentene nye, og så ringer naboen om en vannlekkasje. Her får du en praktisk guide til oppstarten, og fallgruvene du bør styre unna.
Styrearbeid i praksis
Du kjenner kanskje ikke naboene dine særlig godt. Likevel har du tatt på deg ansvaret for hjemmene deres. Her er det du trenger å vite for å gjøre en god jobb.
8 tips for en vellykket dugnad
Hvert år arrangerer tusenvis av borettslag og sameier dugnad. Med gode forberedelser kan dere unngå kaos, få flere med – og gjøre dugnaden effektiv, trygg og hyggelig for alle.
