Vi BORI

Meny

John Granly

– Å bo i leilighet er så bra. Tenk på den friheten!

Å være pensjonist betyr ikke å ta det med ro for John Granly. Den aktive politikeren nyter livet i leilighet, med alle sine verv og barnebarnbesøk.

– Her er det ingen tilsetningsstoffer, bare ekte vare, sier John Granly.

Mens kona Eva skjærer opp eplekaka, setter han fram krokanisen.

John har nettopp vist fram «Eidsvolls tak», som han kaller takterrassen i blokka på Råholtåsen. Du finner ikke bedre utsikt i flere mils omkrets, påstår han stolt.

I denne blokka har ekteparet gjennom 52 år bodd siden 2019. Da hadde de fått nok etter over 40 år med livet i villa med basseng, og alt vedlikeholdet det medførte. Dattera Kamilla, mannen hennes Emanuel og barnebarna Benjamin, William og Evelina tok over huset, som ligger 800 meter unna. Barnebarna synes det er stas å komme på besøk hos besteforeldrene og gjør det stadig vekk.

John er 73 år og pensjonist, men fyller dagene sine med så mye at han får andre, som er i full jobb, til å fremstå som late. Da er det praktisk å bo i en lettstelt leilighet.

Tekst: Audun Fegran Kopperud, Nucleus

Foto og film: Mathilde Palmers, Nucleus

Navn: John Granly (73)

Jeg bor i: 75 m² leilighet på Råholt

Jeg bor: sammen med kona Eva

Ansiennitet: Siden 2018

En eldre mann med hvitt hår og rutete rød og blå skjorte, og en eldre dame med hvitt hår, stripete sort og rosa t-skjorte og blå denim vest over som står ved kjøkkenbordet og ordner i stand kake og is.

John og Eva disker ofte opp med eplekake og annen deilig bakst når de får besøk.

Politiker, journalist og forfatter

For å ta det mest aktuelle først. John var listetopp på KrFs valgliste i Eidsvoll kommune i årets valg, og har nettopp blitt valgt inn i kommunestyret, for 7. gang siden 1975. Politikken har han vært opptatt av helt siden guttedagene på 1960-tallet da Kennedy og Luther King holdt på.

– Som journalist er du nødt til å ha politisk innsyn og engasjement, uansett hvilken side du tilhører. Man kan fortsatt være partipolitisk nøytral i arbeidet, påpeker han.

I 50 år har han jobbet som journalist i ulike roller i Eidsvoll Ullensaker blad og var redaktør for TV Eidsvoll i 21 år. Og for ordens skyld: Han dekket politikken i Ullensaker og ikke i kommunen han var med å styre. For lang og tro tjeneste ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2008.

Kona Eva jobbet i avisens økonomiavdeling i rundt 30 år.

Selv om dagene besto av skriving for harde livet, fikk ikke John nok. Skrivelysten hans har også resultert i 30-40 bøker, hovedsakelig historiske biografier om forskjellige personer, bedrifter og foreninger i området.

For lang og tro tjeneste som pressemann, mottok John kongens fortjenstmedalje av kong Harald på slottet.

Mann med hvitt hår og kamera i hånden står utenfor et brunt brygg med teksten Eidsvoll Ullensaker over døren

I nesten hele hans aktive yrkesliv var Eidsvoll Ullensaker Blad Johns kjære arbeidsplass.

Full timeplan

Da John ble pensjonist, skulle man kanskje tro at et langt og innholdsrikt liv både på jobb og i fritiden ville føre til at John slappet mer av. Slik har det imidlertid ikke blitt.

– Det går fort 5-6 timer på møter om dagen, enten det er politiske møter i forskjellige utvalg, i kommunens eldreråd eller i Pensjonistforbundet i Akershus. Der har jeg flere verv, blant annet leder jeg helseutvalget.

Enkelte dager kan det være mange møter på én dag for den aktive 73-åringen. Inn mot valget forteller han om 10-12 avtaler i uka og nesten 200 meldinger og spørsmål fra folk som lurer på ting.

Eidsvolling som han er, kjenner John mange i området og mange kjenner ham. Kanskje er det derfor han stadig blir spurt om å bidra og tar på seg mange oppgaver selv.

– Det har jo blitt veldig mange oppdrag. Kåserier og foredrag i lange baner. Dessuten har jeg ledet 17. mai-programmet ved Eidsvollsbygningen i over 20 år.

Familiemannen

Et glødende engasjement skal helst ikke brenne ut, og da er det behov for pauser. Det blir ekstra viktig for John å sette av tid til familien, og derfor tar han helt fri i helgene.

– Barnebarna er mye her hos oss. Også drar vi til dem for å spise taco hver fredag klokken 16. Det betyr alt å ha nærmeste familie i umiddelbar nærhet.

Før bodde de på Furuset og da kunne ikke Eva trille den elektriske rullestolen ned til dem, som hun gjør i dag.

et eldre par med hvitt hår, briller og mønstret skjorte står sammen og smiler inn i kameraet.

Familien, den er så viktig. Den danner selve grunnlaget for samfunnet. Hvis folk ikke slår seg sammen og får barn, går ikke Norge videre.

John Granly (i ekte KrF-ånd)

“

Det ligger i familien å være aktiv. Barnebarna skal av sted, både på korps og fotball, og foreldrene er alltid travle. Tross Johns tettpakkede timeplan, finner ekteparet Granly alltid tid til å hjelpe.

– I går kom gutta hit og spiste middag, så kjørte jeg dem til fotballtrening etterpå. Det er sånn det skal være, at vi besteforeldre trår til der det trengs.

Når John og Eva en sjelden gang får fri sammen, tar de gjerne en kjøretur til Hurdalssjøen for å nyte naturen, eller inn til Oslo for å besøke Grünerløkka der Eva vokste opp. På tross av at hun har tilbragt mesteparten av livet på Eidsvoll, vil hun alltid være en byjente ifølge John. Han passer på å påpeke at han selv liker trær bedre enn asfalt.

– Vi elsker å gå på kafé når vi roer ned, sier Eva.

– Men vi kan like gjerne stikke innom McDonalds på veien også, skyter John inn lattermildt.

et nærbilde av tre barnetegninger i blått, rødt og gult som er hengt opp på en hylle i en leilighet.

Barnebarna Benjamin, William og Evelina er stadig vekk innom på middag eller overnatting. Det resulterer alltid i ny veggpryd for John og Eva.

Savner ikke livet i hus

Som liten lekte John i Råholtåsen, i gangavstand fra barndomshjemmet. Den gangen var det grønt her og ikke leilighetsblokker, slik som i dag. Lite visste han om at alderdommen skulle tilbringes akkurat her.

Et bilde av en eldre mann med hvitt hår og briller, iført en rutete skjorte i blått og rødt samt sorte bukser. Han står utendørs og i bakgrunnen er det bygninger i lyserøde og hvite nyanser med store vinduer og balkonger.

Å bo i leilighet er så bra. Tenk på den friheten!

John Granly

– Jeg skjønner ikke de som breier seg med at de skal ha en garasje til og bygge det ene og det andre på tomten sin. Hva skal de med alt når de plutselig ikke orker å vedlikeholde det lenger?

Her har de både plass til seg selv og et rom til barnebarna når de kommer for å overnatte. De har alt på ett plan, med heis og parkeringskjeller. Alle tankene om å klippe plenen, klore bassenget og å male huset er nå lagt til side. Det er svigersønnen Emanuel som tar seg av alt dette nå. Ifølge John gjør han det med glans.

Den første lederen

John var seg selv lik, da han og Eva flyttet inn i leiligheten i Råholtåsen. Selvsagt ble han valgt som den første lederen av det nye boligsameiet. Selv en erfaren leder som John innrømmer at det var mye å lære i den nye rollen. Særlig i et sameie som skulle etableres helt fra bunnen av. John erindrer haugevis av oppgaver som skulle organiseres og fordeles.

– Det å være en del av et boligbyggelag som BORI var helt avgjørende i en sånn situasjon, sier John, som knapt ville turt å påta seg rollen som leder uten å ha en erfaren rådgiver å sparre med.

– Jeg kunne slå på tråden til BORI når som helst, og dessuten holdt de flere nyttige kurs for oss. Det var også hyggelig å treffe folk fra andre steder i BORI-området på samme arrangementer, for å høre hvordan de løste oppgavene i sitt sameie eller borettslag.

Godt miljø for liten og stor

Siden sameiets spede begynnelse i 2018 har de rukket å skape et usedvanlig godt bomiljø, ifølge John. Her bor det både eldre og yngre, småbarnsfamilier og enslige. Stadig anbefaler han flere å flytte hit.

– Tenk dere om før dere kjøper eget hus. En vet aldri hva slags kostnader som kan dukke opp. Da er det bedre å flytte til Råholtåsen!

John er på hils med de fleste av naboene, der han rusler nedover gata utenfor blokken. I sidesynet får han øye på Bozo Maletic og Andrea Susnjara. De kommer trillende med vesle Magnus (4 måneder). John lyser opp og går bort til barnevogna. Bozo, som nettopp har vært på tur i hjemlandet Kroatia, gir John en flaske med noe godt i, som en reisegave.

– Disse her er framtida vår, vet du, sier en smørblid John og stryker den vesle på kinnet.