Foto: Bjørn Wad    Film: Gjøkeredet Film

Tekst: Kristin Storrusten, Nucleus

Fahim Naeem

Samfunnet har gitt meg så mye, så nå må jeg gi tilbake

Når det blir mye å tenke på, går Fahim seg en tur. Helst skal skrittelleren vise mellom 8000 og 10000 skritt hver dag, men det blir ofte mange møter ...

– Ja, nå er det nestlederen i styret som ringer. Jeg prater med henne etterpå.

Fahim avviser anropet og sender en melding.

– Vi hadde styremøte i går kveld, det ble litt sent, fordi jeg hadde vært på reise. Jeg landet på Gardermoen halv sju, så derfor hadde vi styremøte kvart over sju. Vi måtte ta det i går, ellers ville det blitt for lenge til neste gang.

På styremøtene følger de opp saker som kommer fra andelseierne.

– Akkurat nå har vi jobbet mye med parkering. Vi har gått over til digital registrering, så vi evaluerte hvordan stoda egentlig er. Foreløpig ser det greit ut. Vi har klart å få alle på nettet og registrere sine biler.

Navn: Fahim Naeem (54)

Jeg bor i: 125 m2 rekkehus på Skjetten

Jeg bor: sammen med kona Adeela og døtrene Anam (30) og Minhal (21)

Ansiennitet: siden 2005

En mann med blå boblejakke og ringperm snakker med en nabo i borettslaget.
Jeg går og besøker alle som flytter inn hit og forteller om borettslaget.

Fahim Naeem

Fahim og familien har bodd i rekkehuset på Skjetten i 14 år.

– Det er 102 enheter her. Stort sett er det familier, men det er også noen eldre. De fleste er fornøyde med borettslaget. Det går kjapt når noen skal selge her, bare én visning. Vi er heldige slik. Her er vi stasjonert midt i smørøyet med bussholdeplass, butikk, bensinstasjon, skole og idrettsanlegg i nærheten.

I fjor ble Fahim valgt som styreleder i borettslaget.

– Jeg kjenner mange her.  Det er god tone mellom folk her. Folk hilser på hverandre når vi går forbi. Når man bor så tett, er det greit å snakke. Drar naboene på ferie, sier vi fra, slik at vi kan holde litt øye. Særlig med søppelkassene hjelper jeg til. Når de blir tømt, blir de satt tilbake feil vei. Da er det lett å se hvem som ikke er hjemme, så i alle fall med mine nærmeste naboer går jeg og snur dem riktig vei. Vi passer på hverandre. Vi skal jo bo ved siden av hverandre.

Midt i smørøyet

En mann med boblejakke og ringperm står på en bro ved et borettslag.

Fahim går ofte en tur i nabolaget i 2013 Skjetten.

I tillegg til å være styreleder i Tårnbyveien Syd borettslag, er Fahim styremedlem i Frivillighet Norge og sitter i rådet for topp inkludering. Han sitter i Flerkulturelt råd i Viken og et råd for Norsk friluftsliv. Han har tidligere vært prosjektleder for Pakistansk kulturforening Skedsmo og jobber med to prosjekter for Skedsmo muslimske kultursenter.

– Og så er det det politiske også ... Men da er det ikke noe mer!

Det Fahim gjør, gjør han 100 prosent, for det er bare slik resultatene kommer. Men hvordan orker han?

– Jeg blir motivert av alt jeg får tilbake, særlig på integreringsbiten. Jeg har det i hjertet mitt at samfunnet har gitt meg så mye, så jeg må gi noe tilbake. Resultatene gir meg energi. Ellers tror jeg at jeg hadde kollapset, for det er ganske mange baller og hatter til en hver tid, samtidig som jeg har full jobb i NAV. Ja, der sitter jeg også i styret for fagforeningen.

Som styreleder i borettslaget møter han i fellesorganet for 12 borettslag på Skjetten.

– Og forresten glemte jeg å si at jeg sitter i valgkomiteen for BORI. Det stemmer, det ja. Jeg har sittet der noen år nå.

Mange verv

En mann i t-skjorte sjekker postkassen og finner reklame. Rekkehus.

Velkommen hjem til Fahim!

En mann med grå t-skjorte barbererer seg. Vi ser badet og speilet.

Når Fahim kommer hjem, går gjerne skjorta av og t-skjorta på.

Skrur av verden halv ni

I hverdagen er det ikke alltid så lett å møtes for middag, men de holder kontakt i familiens Whatsapp-gruppe.

– Jeg slår til med matlaging av og til, men oftest er det madammen. På fredager er det stort sett taco. Da kommer alle hjem i fem–halv seks-tiden, og så lager vi sammen og slapper av.

Etter hektiske dager er Fahim flink til å tømme hjernen og legge fra seg ting.

– Når jeg åpner døren hjemme, merker jeg at her er tryggheten. Her kan jeg puste ut. Jeg kan gjøre som jeg vil! Jeg kan legge meg ned uten å ta hensyn til folk rundt eller legge beina på bordet.

Hjemme er det familietid. Etter halv ni tar han ingen telefoner, og det vet familien, vennene og kollegene.

– Det er jeg veldig streng på, siden jeg er såpass mye opptatt. Hvis jeg bare sier ja, får jeg ikke tid når jeg først være hjemme. Og så på kvelden, når alle har sitt, kan jeg sitte med PC-en og jobbe sent på kvelden. Da sitter jeg i stuen, gjerne med litt vann eller te. Da får jeg slappet av. Jeg lukker døren til verden utenfor.

– Hjemme kan jeg stenge verden ute, alt som har skjedd. Det er kosetid og lade batteriene på nytt. Selv om jeg kan jobbe littegrann, er det på egne premisser.

Fahim synes alle bør bruke uteområdene rundt seg – det er jo gratis, og da blir man kjent med folk.

– Jeg går langs Nitelva, ned mot Nebben og tilbake. Det er en fin grusvei. Så nikker jeg til de andre som er ute og går. Noen ganger stopper vi opp for en prat og sier det var lenge siden.

Han går for å lufte tankene, men han kjenner konkurranseinstinktet når det kommer noen som går raskt, eller eldre mennesker som er sprekere enn ham.

– Jeg følger med på skrittelleren på telefonen hver dag. Jeg prøver å gå mellom 8000 og 10 000 skritt, men det går jo ikke alltid, hvis det er mye møtevirksomhet. Hvis jeg ser 5000 i dag også, tenker jeg herregud, nå må jeg skjerpe meg!

Ut på tur

En mann med lyseblå t-skjorte klipper hekken i rekkehushage. Det står en gressklipper på plenen.
Jeg anbefaler alle her å gå tur i nærområdet. Noen tror at det koster mye, men man kan ta med matpakke og gjøre noe sammen.

Fahim Naaem

"

I koronaperioden passet familien på hverandre og ga hverandre egne soner, men det kunne bli litt mye innimellom.

– Madammen jobber i barnehage og var mye på jobb, mens jeg og døtrene våre jobbet herfra. Hvis jeg satt her ved kjøkkenbordet og de skulle ha noe på kjøkkenet, sa jeg fra når de kunne gå uten at det var problem. Det var greit at vi har to etasjer.

Selv om det var lettere å holde det ryddig hjemme, synes ikke Fahim det var en fordel å jobbe hjemmefra.

– Jeg jobbet mye mer. Jeg var pålogget hele tiden. Det er mye bedre på kontoret hvor man kan ta en prat eller en kaffekopp.

Vanligvis liker Fahim å komme på jobb før 7.30.

– Da er det litt rolig, og jeg kan få gjort ting før de andre kommer inn. Nå har jeg PC hjemme og kan koble på når som helst på døgnet, men jeg skal jo helst ikke gjøre det. Men det er fint å få unna noen saker på kveldstid!

Balanse i hverdagen

Interiør fra et kjøkken. Et kjøleskap i metall med mange magneter fra reisemål på døren.
To menn har styremøte ved et kjøkkenbord, med hver sin laptop. Det står kaffe og ligger en perm på bordet.

– Jeg liker å sitte her ved kjøkkenbordet, både når jeg spiser og skal jobbe. Det er veldig praktisk. Det er fint lys inn når jeg jobber. Så kan jeg legge meg på sofaen når jeg er ferdig, eller snike meg ut med PC-en hvis jeg ikke ble ferdig.

Mye å holde styr på?

Sitter du i styret i et borettslag eller sameie, som Fahim? Da vet du at det kan være mye å holde styr på. Med BORI som forretningsfører får du oversikt og hjelp.