Foto: Bjørn Wad Film: Gjøkeredet Film
Tekst: Kristin Storrusten, Nucleus
Leah Marie Bakk Hoff
Når jeg blir voksen, vil jeg bo i blokk
Men hvis Leah fikk velge selv nå, ville rommet hennes vært forvandlet til et prinsesseslott.
– Jeg bor sammen med mamma og pappa og Mikkel. Alle her i gata går på samme skole. Vi går på Kjeller skole, og vi bor på Kjeller.
Leah springer på raske bein mellom husene og bort til favorittreet sitt som vokser ved gangstien.
– Når jeg blir stor, vil jeg bo i blokk. For når jeg blir voksen, trenger jeg ikke så stor plass. Eller kanskje jeg skal bo i et sånt stort hus, det vet jeg ikke. Eller i et sånn vanlig som jeg bor i nå. Kanskje jeg bor sammen med noen, i sånn ved-siden-av-hus. Rekkehus. Kanskje mamma og pappa bor i Lillestrøm.
Navn: Leah Marie Bakk Hoff (7)
Jeg bor i: 128 m2 kjedet enebolig på Nitteberg hage
Jeg bor: sammen med mamma Madelene (31), pappa Christian (35) og lillebror Mikkel (4)
Ansiennitet: siden 2022
– Jeg liker best når mamma steker pannekaker til frokost. En gang gjorde hun det når jeg skulle på skolen. Da fikk jeg pannekaker til frokost og i matpakken. I morgen skal jeg få brødskive, sier Leah.
Leah hadde bursdag for fem dager siden. Da var tante og søskenbarn på besøk fra Sverige, og snart blir det barnebursdag.
One big happy family
Foreldrene til Leah heter Madelene og Christian. Hun kommer fra Jönköping i Sverige, han fra Skedsmokorset. Før bodde de samme sted som han vokste opp.
– Jeg følte meg ikke hjemme der. Det var et fint sted, og vi hadde en fin tomannsbolig. Men vi hadde ikke folkene rundt oss. Det er veldig viktig for at jeg skal føle meg hjemme, siden jeg ikke har familien min her, sier mamma.
– De andre som bodde der, var foreldrene til de jeg gikk på skole med, sier pappa.
– Mens her er det helt annerledes. Det å ha naboen vår som kommer og tar seg en kopp kaffe på kjøkkenet vårt, det er uvurderlig. Barna våre er velkomne inn når som helst, og deres unger her alltid. Vi blir one big happy family, sier mamma.
– Vi kan bare lukke opp døra og kikke ut. Spesielt med Leah, hvor det er 11 stykker her i samme klasse. Det er lett å ta dem med og finne på noe. Vi har fått låne tråkkemaskin og dratt opp skispor på jordene bak huset, sier pappa.
Leahs venninne Wilma kommer selvfølgelig på besøk når det blir servert vafler.
Det er pappa som pusser opp huset, men Leah har klare ønsker for hvordan ting ville vært hvis hun fikk bestemme:
– Jeg skulle ønske at senga mi var en prinsesse, så kunne jeg åpne en dør i prinsesseskjørtet, og så var det en trapp med en seng jeg kunne gått opp til. Der kunne alle kosedyrene mine sove. Så var alt rosa, og det var et prinsesseskjørt inni der man kunne leke i. Det var kjempestort, sier Leah.
Venninnen Wilma (7) er ikke enig.
– Jeg ville hatt et soverom full av ninjaer. Og en schvær seng og alle kosedyrene mine under der, og veggene og taket var bare lego, sier Wilma.
– Veggene var blomstrete, og det var et skrivebord inni der som var prinsessete. Og dørhåndtaket skulle vært med prinsesse på ...
– Dørhåndtaket mitt hadde vært laget av lego, sier Wilma.
– Mitt hadde vært laget av sløyfer og prinsesser, sier Leah.
– Åh, jeg hater prinsesser, sier Wilma.
Prinsesseslott?
– Kommer du til å bo her når du blir voksen?
– Nei.
– Jeg har lyst til å bo her, sier Wilma.
– Hvorfor det? Er det fint her? spør Leah.
– Det er fine lekeplasser, sier Wilma.
– Kanskje jeg kan bo i byen. Da kan jeg gå og handle.
Dugnad skapte samhold
– Vi fant dette prosjektet på Nitteberg hage. Vi skrev under kontrakten tre år før vi flyttet inn, sier mamma.
Men utbygger slo seg konkurs. Dermed ble de alle som hadde kjøpt, sittende igjen med uferdige utearealer og krav fra kommunen om ferdigstillelse for å få bruksrett.
– Da hadde vi to muligheter: Ta opp store lån og leie inn firmaer, eller tromme sammen en god gjeng og gjøre det på dugnad, sier pappa.
Det ble dugnad.
– Vi fikk et veldig fint samarbeid med kommunen. I stedet for 50 enkeltstående hus ble vi en veldig stor familie. Nå er vi et meget harmonisk område her oppe på Kjeller, sier pappa.
Han tar en god slurk av kaffekoppen.
– Vi har nabolagsfester her hvor vi setter opp langbord ute. Jeg kunne ikke sett for meg at det kunne bli så bra, men det er virkelig det – på alle måter, sier mamma.
– Jeg vet ikke helt om jeg skal få barn når jeg blir stor. Det kan hende jeg bare reiser til et annet land og sånt og går på besøk og ikke har barn. Eller så kanskje har jeg barn og er hjemme og drar på tur til Sverige med dem.
Mamma og pappa møttes da de jobbet på samme skisenter.
– Jeg skulle egentlig bare være her én sesong, det ble to, og så hadde jeg truffet Christian. Så da begynte jeg å studere her, men tenkte å ta ferdig lærerstudiene i Sverige. Men så ble jeg gravid, og så søkte jeg jobb, fikk nummer to. Å flytte hjem er ikke lenger hjem, selv om jeg har hele familien i Sverige, sier mamma.
– Nå er dette hjemme, sier pappa.
– Vi kjøpte faktisk et hus i Sverige, det gamle huset til min farmor og farfar. Vi snakket om å etablere oss der før Leah begynte på skolen. Vi tok opp lån. Det var akkurat i begynnelsen av korona, sier mamma.
– Du fikk hjemlengsel, sier pappa.
– Ja, året før døde farfar, og i 2020 kunne jeg ikke dra hjem til familien min. Hvis jeg dro dit, fikk jeg ikke jobbe når jeg kom hjem. Det var traumatisk for meg. Jeg brukte sikkert 70 dager i karantene. Tror det var derfor jeg kjente så sterkt for å flytte hjem. Men så forandret det seg. Nå kjenner jeg at dette er hjem. Det var vanskelig å trekke seg tilbake igjen, sier mamma.
– Jeg hadde sagt opp jobben og fått ny jobb, men vi laget kompromiss. Vi er jo egentlig hjemme. Så bruker vi ferier og helger i Sverige, sier pappa.
– Nå i sommer var vi bare hjemme en uke, sier mamma.
– Så nå er det dette du kaller hjemme? sier pappa.
– Det er hjem nå, sier mamma.
Hvor er hjem?
– Hva ville du gjort hvis du kunne bestemme en hel dag? spør Wilma
– Spise kake, og bare få godteri og etterpå godteri. Og så etter det fikk jeg mat, og så etter det fikk jeg mer godteri. Og så kunne noen bygge et lekeslott jeg kunne leke med, og det var veldig stort, sier Leah.
– Det kunne hatt 10 000 etasjer, sier Wilma.
– Jaaaaa! Og hvis det begynner å tordne og alle husene blåste ned, kunne jeg bestemme den dagen at vi skulle bygge noe som gjorde sånn at ingenting ble ødelagt og alt sammen bare var. Og så skulle jeg fått tusen millioner leker til meg. Og så bestemte jeg på den dagen at jeg skulle bestemme alt fra da. For evig og alltid så var det sånn, sier Leah.
– Når jeg blir stor, vil jeg ha det fint hjemme, men ikke for mye pynt.
Leah Marie Bakk Hoff
"
Sunday funday
– Hei, snuppolini, husker du da du, jeg, Wilma og pappaen til Wilma dro på tur? Det synes pappa er veldig kult, sier pappa.
– Kan vi dra på en finere hytte med TV neste gang? spør Leah.
– Ja, men det er litt av det jeg synes er fint, da, at det ikke er så mye tv, sier pappa.
– Hva ville vært drømmedagen din her, hvis du fikk så mange penger du vil?
– Jeg synes vi har ganske mange fine drømmedager. Sånne dager som dette med fint vær, hvor vi er ute hele dagen og drikker kaffe hele dagen ... Vi er gode på søndager i vår familie. Vi sier sunday funday og på kvelden bestiller vi kanskje mat og tar et lite glass rødvin. Men vi er gode på hverdager også. Det er sikkert et kjedelig svar, men drømmedagen er at barna har det bra, og vi har det bra. Ikke 9000 millioner i Eurojackpot, sier pappa.
Mamma og pappa spiser voksengodteri som jeg ikke liker og ser på voksne skytefilmer, så det gidder jeg ikke. Da vil jeg heller være ute og leke med vennene mine.
Leah Marie Bakk Hoff
“
Vil du gi en verdifull gave?
- Når du gir BORI-medlemskap til et barn, får barnet et unikt forsprang på boligmarkedet.
- Jo lenger ansiennitet - desto lenger fram i boligkøen.
Les flere historier
Hos Pino er det åpent hus året rundt, enten du vil ta en kaffe eller bade i bassenget hans. Velkommen!
Pino
– Når jeg kommer utslitt hjem fra sykkeltur, serverer Jan vafler til meg på verandaen. Det er kjærlighet, det.
Sonja
Sunniva synes det er viktig å benytte seg av det lokalsamfunnet har å by på.
Sunniva
– Barnebarna er mye her hos oss. Også drar vi til dem for å spise taco hver fredag klokken 16.
John
Flere dager i uka står alpinmamma Mariana i kjelleren i BORI-blokka og forbereder sønnens ski.
Mariana
– Golfbanen er fristedet mitt, selv om jeg ender opp med å være sint i fire timer fordi jeg ikke klarer å slå riktig.