Mariana Dimo Stam

– Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å bo

Å oppsummere livet til Mariana Dimo Stam er ikke gjort på noen sekunder. Livets dype daler har lært henne å sette pris på høydepunktene. Og akkurat nå har hun det veldig bra.

– Hvor god tid har du?

Responsen på spørsmålet om hvem hun er, forteller alt. Det har vært en reise, livet til Mariana. Fram til hun endte opp på Løvenstad, midt i BORI-land. Her kan hun tenke seg å bli gammel.

I kjelleren i blokka der Mariana bor, står sønnen Williams alpinski på rekke og rad. Hun trekker på seg en sort smørehanske og griper fatt i en ski.

– Jeg står her flere ganger i uka, sier Mariana, mens hun fører et lag med voks over undersiden av skia.

For tiden handler mye om Rælingen skiklubb og sønnens altoppslukende fritidsaktivitet. En av kollegene hennes hadde unger i klubben, og Mariana kjøpte et par brukte ski til 150 kroner, slik at William også fikk prøve seg.

I løpet av kort tid vokste interessen, det ble flere og flere treninger, og utvalget av ski måtte utvides. Det hadde Mariana på ingen måte økonomi til.

Mariana plasserer alpinskiene mot murveggen. Nå er de klare for kveldens treningsøkt.

Tekst: Audun Fegran Kopperud, Nucleus

Foto og film: Mathilde Palmers, Nucleus

Navn: Mariana Dimo Stam (45)

Jeg bor i: 78 m2 leilighet på Løvenstad

Jeg bor: sammen med sønnene Matheo (18), William (11) og katten Romeo.

Ansiennitet: Siden 2014

en kvinne med blondt hår og rosa kjole som smiler og ler ved spisebordet mens hun spiller kort barna sine.
Matheo er samboeren min. Han jobber med å ta lappen nå, sånn at vi er to som kan kjøre William på trening.

Mariana Dimo Stam

"

Takker skiklubben

Frykten for ikke å kunne innfri sønnens nye og dyre fritidsaktivitet grep fatt i henne.

– Jeg fortalte klubben at jeg er alene og sliter litt økonomisk. De har hjulpet meg med å søke NAV for medlemskap og heiskort til William. Utstyret kjøper jeg brukt fra klubben. De har vært helt fantastiske og jeg har mye å takke dem for.

William har utstyret han trenger og begge to er blitt del av skiklubbfamilien, som hun kaller den. Nå tilbringer de flere ettermiddager i uka, i tillegg til mange helger og noen ferier, med skiklubben. Treningsleir ved Juvasshytta i Jotunheimen, stevner rundt omkring i landet, treninger i Marikollen eller i skihallen Snø på Lørenskog.

Det har nesten blitt en livsstil.

De har vært helt fantastiske og jeg har mye å takke dem for

Mariana Dimo Stam

"

seks par med ski i farger som hvit, gul, rød og svar, står lent mot en trevegg. Et rødt preppebord er plassert til venstre i forgunnen, mens et vindu er syndlig i det høyre hjørnet.

Selv unge alpinister må ha et arsenal av skipar. Skiene helt til venstre er Henrik Kristoffersens. De går på rundgang i klubben.

en gutt i mørkeblå skijakke, røde skibukser, hvit hjelm og blå alpinbriller står nederst i en snødekt alpinbakke og lener seg på de grønne stavene mens han ser inn i kameraet og smiler.

William trener flere ganger i uka i skihallen Snø.

Fra restauranter i Bulgaria til barnehage i Norge

Mariana og sønnene Matheo (18) og William (11) har bodd i leiligheten på Løvenstad siden 2014.

En kvinne med blondt hår og rosa kjole smiler inn i kameraet, omgitt av grønne trær i bakgrunnen.

Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å bo. Midt mellom Gardermoen og Oslo, og på vinteren står det rådyr foran vinduet mitt.

Mariana Dimo Stam

Veien hit har vært lang for den lille familien. Det hele startet i Bulgaria, der Mariana opprinnelig er fra. Hun drev restauranter sammen med en nordmann og var danser. De norske turistene kalte henne Marianne, og til slutt tok kjærligheten henne til Geilo i Norge.

Forholdet, som førte til Matheo, tok etter hvert slutt, men hun ble værende i Norge. Alenemoren havnet i Lillestrøm og utdannet seg til merkekommunikatør. Etter en mislykket jobbjakt skiftet hun navn til Marianne og fikk napp på en jobb som webdesigner i Oslo. Et knapt år senere ble hun lei, og forsøkte seg atter en gang som restauranteier, denne gangen på Gran Canaria.

– Faren til Matheo og jeg jobber veldig bra sammen, selv om vi brukte å være et par og ikke lenger er det. Derfor prøvde vi oss på Gran Canaria-prosjektet. Det ble et kultursjokk for Matheo, som begynte på spansk skole. Etter to måneder dro vi tilbake til Norge, forteller Mariana.

Uten jobb og sted å bo var det en tøff retur som møtte de to. Etter en stund på sofaer hos venner, og mange jobbavslag, fikk hun endelig napp på en jobb hos Torva barnehage i Rælingen.

Nå har hun landet

12 år ble det på Torva barnehage. I løpet av den tiden rakk hun å utdanne seg til barnehagelærer, ønske William velkommen til verden, skifte navn tilbake til Mariana og å flytte til leiligheten på Løvenstad.

– Jeg elsket jobben på Torva, men trengte nye utfordringer. Den nye jobben er også helt fantastisk.

Nå har hun akkurat fullført sine to første måneder som pedagogisk leder på Løvenstad barnehage, rett i nærheten. William går på barneskolen like ved og Matheo går musikklinja på videregående i Lillestrøm.

For et liv som har vært preget av hyppig flytting og nye karriereveier, føler Mariana endelig at brikkene faller på plass, der hun sitter på balkongen og ser ut over landskapet.

Borettslag med familiefølelse

Leiligheten hadde opprinnelig to soverom, men kjøkkenet ble flyttet så begge guttene fikk sitt eget rom. I resten av leiligheten er det katten Romeo som regjerer. Samholdet, både i blokka og borettslaget gjør at familien trives som plommen i egget.

– Dugnaden er noe jeg alltid gleder meg til. Veldig sosialt og hyggelig. Før jul har vi juletretenning, og på nyttårsaften har vi felles oppskyting av raketter. Jeg som har familie i et annet land, prøver å finne familiefølelsen der jeg kan. Borettslaget er som en familie, for folk hjelper til og tar vare på hverandre. Plutselig kommer det en nabo innom med suppe, hvis man er syk.

Da hun var på leilighetsjakt, og endte opp her, var det fordi blokka hadde de billigste leilighetene i hele området. Det kan ikke Mariana forstå. Hun føler seg i nærheten av alt hun trenger, og har fantastisk utsikt til naturen.

I en grå stol ved et spisebord sitter en gutt med brunt hår, med en hvit og grå katt på fanget og smiler mens han ser inn i kameraet. Bak han er en hvit bokhylle fylt med fargerike bøker i blå, oransje, gul og lilla nyanser.
et nærbilde av et fargerikt maleri med nyanser av grønt, blått, rosa, rødt, oransje og gult. I forgrunnen sees en dame iført en rosa kjole med blondt hår mens hun påfører et strøk maling på maleriet.

Familiefølelsen er sterk, både i blokka og borettslaget. Her er det lett å trives for både to- og firbente.

God hjelp av eldstemann

Mariana ser på klokka og bryter ut:

– William må ha mat!

Det nærmer seg med andre ord trening, og yngstesønnen kan ikke suse ned bakkene i skihallen på tom mage. Så kommer hun på støtten hun har i Matheo. 18-åringen hjelper mora si der det trengs, og får i oppgave å lage middag.

– Matheo er samboeren min. Han jobber med å ta lappen nå, sånn at vi er to som kan kjøre William på trening, sier hun og ler.

Barna er altoppslukende for Mariana. Mest tid tar Williams etter hvert tidkrevende alpinkarriere, som han håper resulterer i et OL-gull for enten Norge eller Bulgaria.

Da er det fint med en eldre bror som er ganske selvgående.

Foruten å hjelpe sin mor, spiller Matheo både gitar og piano og ønsker å leve av musikken.

– Der jeg kommer fra er vi vant til å søke trygghet når det kommer til jobb, men i Norge er det helt motsatt. Dere velger det dere har lyst til.

– Musikken er det Matheo har valgt, og da støtter jeg ham i det.

Henter krefter i kunsten

En sjelden gang, når guttene ikke er hjemme, eller holder på med sitt, får Mariana tid til seg selv. Hun må gruble litt når spørsmålet kommer, om hva hun gjør da. Det er nemlig ikke særlig ofte.

en hvit vegg i en leilighet med en rekke fargerike bilder innrammet i ulike farger. I forgrunnen er det et tv-bord, en TV, en farget stol og et grått keyboard.
Det hender jeg tegner. Hvert år lager jeg en tegning som symboliserer året som har gått. Det er min dagbok.

Mariana Dimo Stam

"

Hun viser fram tegningene på veggen, som består av ord, objekter og sterke farger. På balkongen står det dessuten et staffeli med et halvferdig maleri på.

– Ja, også begynte jeg med akrylmaling i år. Jeg elsker å sette på musikk og bare stå her ute å male. Det er helt fantastisk. Jeg kunne stått der i mange timer, hadde jeg hatt tid.

Så slutter hun brått å dagdrømme om egentiden sin. Hverdagen kaller. Mariana pakker Williams utstyrsbag og kjører til ham til trening.

Synes du det har blitt dyrt?

  • Visste du at BORI-medlemskap lønner seg, også utover at stiller sterkere i budrunder?
  • Mariana og alle de andre BORI-medlemmene får nemlig tilgang på medlemsrabatter og bonuser hos mange kjente merkevarer.
  • Sjekk her hvor du kan gjøre kupp som BORI-medlem: